Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

tulle 2

verb

Opphav

i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tulle tråden på snella;
    • tulle seg inn i et teppe
  2. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig;
    • tulle bort nøklene – forlegge eller miste;
    • tulle bort penger – bruke penger på tull (3
  3. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  4. ikke mene alvor, tøyse
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene
Artikkelside

tull 3

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dum handling, tøys, vrøvl
    Eksempel
    • finne på tull;
    • slutt nå med dette tullet!
    • snakke tull
  2. spøk, erting
    Eksempel
    • si noe på tull
Artikkelside

tulle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  6. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  7. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  8. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  9. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  10. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  11. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort
    gå seg vill (til dømes i skogen)
Artikkelside

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dum handling;
Døme
  • gjere noko tull;
  • finne på tull;
  • slutt med dette tullet!
  • kome heilt på tullet – tulle el. rote seg bort;
  • svare borti tull – i hør og heim;
  • gjere noko på tull – ikkje på alvor;
  • snakke tull;
  • det var berre tull og tøys med han
Artikkelside

tulle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tulle (3

Tyding og bruk

  2. lita (rund) jente
Artikkelside

inntulla

adjektiv

Tyding og bruk

som er tulla inn
Døme
  • ein inntulla baby
  • brukt som adverb:
    • liggje i senga inntulla i teppe
Artikkelside

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande (2

Tyding og bruk

  1. stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
    glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
    Døme
    • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
    • stå ikkje så og øn!
    • ungane ønte på dei framande
  2. om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
  3. vente og stunde lenge
    Døme
    • kua øner etter mat
  4. gå ikring utan mål;
    tulle ikring
    Døme
    • dei gjekk og ønte oppe heile natta;
    • han ønte seg bort i skogen – tulla seg bort
  5. kjenne seg svimren;
  6. tale fortulla og ugreitt;
  7. refleksivt:
    Døme
    • han står berre og øner seg i arbeidet

Faste uttrykk

  • øne bort
    uvite
  • øne seg inn på
    vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
  • øne seg
    late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside