Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
106 treff
Bokmålsordboka
52
oppslagsord
trist
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
;
av
latin
tristis
Betydning og bruk
bedrøvet
,
sørgmodig
;
uglad
Eksempel
et trist ansikt
;
jeg var både trist og redd
brukt som
adverb
:
de ser
triste
ut
sterkt beklagelig
;
sørgelig
(1)
Eksempel
triste
nyheter
;
en trist utvikling
uten liv og variasjon
;
kjedelig
(1)
Eksempel
triste
farger
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
myrkr
Betydning og bruk
som er uten lys
;
lite
eller
ikke opplyst
;
motsatt
lys
(
2
II
, 2)
Eksempel
mørke
høstkvelder
;
det blir tidlig
mørkt
;
det var stummende
mørkt
i kjelleren
;
jeg må gå før det blir
mørkt
;
det ble brått mørkere ute
;
de var ute til himmelen var på sitt mørkeste
om farge: som nærmer seg svart
Eksempel
hun har
mørkt
hår og grønne øyne
;
alle var kledd i
mørke
klær
;
han hadde
mørk
dress i bryllupet
;
det er
mørke
skyer på himmelen
brukt som
adverb
:
han er
mørk
blond
;
gardinene har en mørk rød farge
om lyd: som ligger lavt på toneskalaen
;
dyp
(
2
II
, 3)
,
grov
(4)
Eksempel
hun har en
mørk
stemme
;
instrumentet har en
mørk
klang
alvorlig
(2)
,
dyster
,
håpløs
(1)
;
trist
(2)
Eksempel
mørke
utsikter
;
et
mørkt
punkt i vår historie
;
forskeren tegnet et
mørkt
bilde av framtiden
;
vi prøver å holde motet oppe, selv i de
mørkeste
stundene
brukt som
adverb
:
det ser
mørkt
ut for henne
;
de så
mørkt
på situasjonen
ukjent
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Eksempel
den
mørke
middelalderen
Faste uttrykk
et mørkt kapittel
en ubehagelig hendelse eller sak
et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie
;
sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
Artikkelside
innpå
preposisjon
Betydning og bruk
inn på
Eksempel
komme innpå veien
;
kjøre innpå rampen
brukt som
adverb
tre biler slipper innpå ved grønt lys
inne på
Eksempel
myra lå langt innpå vidda
;
ligge
innpå
åsen på tømmerhogst
;
i talen kom han innpå det som hadde skjedd
brukt som
adverb
jeg har appen, men er ikke så ofte innpå
opp til, inntil, like ved, nær
Eksempel
innpå 30 personer var innom
;
skogen lå like
innpå
husene
;
vi kom helt
innpå
elgen
;
ha noen tett
innpå
livet
brukt som
adverb
komme så nær innpå som mulig
;
ha gjenboere tett innpå
Faste uttrykk
gå innpå noen
om sak, hendelse
eller lignende
: gjøre noen trist og nedtrykt
kritikken gikk innpå henne
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
helle innpå
drikke, særlig alkohol, i store mengder
hive innpå
spise eller drikke fort og mye
komme innpå noen
bli godt kjent med noen
det var vanskelig å komme innpå ham
legge innpå
spise mye
snakke innpå om
ymte om, nevne
;
snakke frampå om
ta/dra innpå
minske et forsprang
;
nærme seg
konkurrentene tok
innpå
Artikkelside
ville
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vilja
Betydning og bruk
brukt som selvstendig verb: ha lyst til
;
ønske
Eksempel
jeg både vil og ikke vil
;
han vet ikke hva han vil
;
hun ville at du skal komme
;
jeg vil hjem
;
gjør som du vil
;
nå vil jeg ikke mer
;
jeg har villet dette lenge
brukt som adjektiv:
en
villet
fornærmelse
;
dette er villet politikk
brukt som selvstendig verb: ha til hensikt
;
forsøke å oppnå
Eksempel
hvor vil du med dette?
jeg vet ikke hva de vil oss
;
hva vil dere her?
det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
ha lyst til eller på
;
ønske
Eksempel
de verken kunne eller
ville
hjelpe oss
;
vil dere ha litt kaffe?
jeg vil vite hvor du har vært
;
nå vil jeg gå og legge meg
;
hun vil gjøre det skikkelig
;
når vil du møtes?
vi vil gjerne komme på besøk snart
brukt om framtid:
komme til å
(1)
Eksempel
det vil snart vise seg
;
de vil nok angre på det
;
han vil klare seg helt fint
;
det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
brukt om tenkte tilfeller:
Eksempel
det
ville
blitt slitsomt i lengden
;
hva
ville
du ha gjort?
hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb
;
hva ville de tro om de så oss nå?
det ville vært trist om du ikke var der
;
om hun bare ville elske meg tilbake!
få til
;
klare
(
3
III)
,
greie
(
3
III
, 2)
Eksempel
steinen ville ikke rikke seg
;
klokka vil ikke gå lenger
;
det vil seg ikke for dem
brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
Eksempel
det vil helst gå godt
;
jeg vil anta at de kommer
;
ja, det vil jeg tro
;
du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?
Artikkelside
syn
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýn
Betydning og bruk
evne til å se
;
synssans
Eksempel
han har godt
syn
;
synet hennes begynner å bli dårlig
det å se
;
det å
få øye på
Eksempel
jeg ble glad bare ved
synet
av blomstene
noe som en ser
;
skue
(
1
I)
Eksempel
det var et trist
syn
;
det var et
syn
jeg aldri vil glemme
noe uvanlig eller merkelig å se
Eksempel
hun var så vakker at det var et
syn
noe som viser seg for ens indre blikk
;
visjon
,
åpenbaring
(1)
Eksempel
store
syn
åpenbarte seg for henne
øyne
;
ansikt, fjes, åsyn
Eksempel
sola skar i
synet
;
de fløy i
synet
på hverandre
oppfatning
(2)
,
synsmåte
Eksempel
de hadde et annet
syn
på saken
mulighet til å se
;
sikt
(
2
II
, 1)
Eksempel
det var godt syn i dag
Faste uttrykk
for syns skyld
på liksom
;
for at det skal se bra ut for andre
få syn for sagn
selv få se noe som en bare har hørt snakk om
komme til syne
bli synlig
;
komme innenfor synsvidde
miste/tape av syne
miste øyekontakt med
;
glemme ut
vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne
;
målet er ikke tapt av syne
se seg syn med
se at en har mulighet til
;
se at det er noen vits i
jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
slippe av syne
ta øynene fra
;
ikke følge med på
jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
ute av syne, ute av sinn
det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside
tragisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
eller
fransk
,
fra
latin
;
av
gresk
tragikos
Betydning og bruk
som gjelder en
tragedie
(1)
Eksempel
skrive
tragiske
skuespill
full av ulykke
;
trist, pessimistisk
Eksempel
en
tragisk
affære
;
den tragiske ulykken
;
tragiske hendelser
brukt som adverb:
hun tar ikke tingene så tragisk
Artikkelside
sørgelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som framkaller
sorg
(1)
;
trist
Eksempel
et
sørgelig
budskap
;
en
sørgelig
historie
ynkelig
(2)
, dårlig, skrøpelig
Eksempel
være i en
sørgelig
forfatning
brukt
som adverb
: svært
Eksempel
bli
sørgelig
skuffet
Faste uttrykk
et sørgelig syn
i dårlig
forfatning
(1)
;
stusslig
(2)
bilen var et sørgelig syn
Artikkelside
utrivelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite hyggelig
;
ukoselig, trist
;
motsatt
trivelig
(1)
Eksempel
et
utrivelig
strøk av byen
Artikkelside
grå
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grár
;
beslektet
med
gry
(
2
II)
Betydning og bruk
som har en farge mellom hvit og svart
Eksempel
en grå betongmur
;
ta på seg den grå dressen
;
ha grått skjegg
som ser gusten og sliten ut
Eksempel
være
grå
i ansiktet
;
han har blitt gammel og
grå
gråhåret
Eksempel
hun ble tidlig
grå
skyet
(
1
I)
,
disig
,
uklar
(1)
Eksempel
grått
vær
;
en
grå
dag
lite spennende
;
fargeløs, trist, ensformig
Eksempel
en
grå
tilværelse
;
grått
humør
;
ikke se de eldre som en grå masse
som går utenom loven eller offisielle kanaler
;
ukontrollert
(1)
,
uregulert
(2)
;
ureglementert
Eksempel
låne penger i det grå markedet
;
det grå arbeidsmarkedet
;
grått arbeid
Faste uttrykk
avskjed på grått papir
plutselig oppsigelse
hun fikk avskjed på grått papir
de små grå
hjernecellene, hjernen
bruke de små grå
;
utfordre de små grå
grå eminense
person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
en grå eminense i norsk politikk
grå mus
person med kjedelig og anonym framtoning
flittige, grå mus i byråkratiet
grå stær
øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig
i mørket er alle katter grå
i mørket er alle forskjeller visket ut
sette grå hår i hodet på noen
stadig volde en annen bekymringer
Artikkelside
luguber
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
italiensk
og
fransk
;
fra
latin
lugubris
‘sørgelig’
Betydning og bruk
trist
,
dyster
,
uhyggelig
mistenkelig
,
suspekt
,
tvilsom
Eksempel
en
luguber
fyr
;
et
lugubert
sted
Artikkelside
Nynorskordboka
54
oppslagsord
trist
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
;
av
latin
tristis
Tyding og bruk
sorgsam
,
stur
;
uglad
Døme
triste andlet
;
ho vart trist og lei seg
brukt som
adverb
:
han såg trist ut
lei
(
3
III
, 1)
,
nedslåande
,
sørgjeleg
(1)
Døme
ei trist melding
;
dette er ein trist dag for alle i bydelen
utan liv og variasjon
;
keisam
Døme
triste fargar
;
triste omgivnader
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
som er utan lys
;
lite
eller
ikkje opplyst
;
motsett
lys
(
2
II
, 2)
Døme
mørke haustkveldar
;
det blir tidleg mørkt
;
det var stummande mørkt i kjellaren
;
eg må gå før det blir mørkt
;
midtvinters er dagen på sitt mørkaste
om farge: som nærmar seg svart
Døme
ho hadde mørkt hår og brune auge
;
eg vil ha bakgrunnen litt mørkare
;
dei fleste hadde mørke dressar i gravferda
;
det kjem mørke skyene inn frå vest
brukt som
adverb
:
han er mørk blond
;
vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen
;
djup
(
2
II
, 3)
,
grov
(
3
III
, 4)
Døme
mørke og lyse tonar
;
han har ei mørk røyst
alvorleg
(2)
,
dyster
,
håplaus
(1)
;
trist
(2)
Døme
mørke utsikter
;
eit mørkt punkt i historia
;
forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida
;
vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
brukt som adverb:
det såg mørkt ut for henne
;
dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Døme
den mørke mellomalderen
Faste uttrykk
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside
useieleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan uttrykkjast med ord
;
ubeskriveleg
,
umåteleg
Døme
kjenne ei useieleg glede
;
bli ramma av ei useieleg trist ulykke
brukt som adverb:
føle seg useieleg stolt
brukt som substantiv:
kunstverket uttrykkjer det useielege
Artikkelside
syn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýn
Tyding og bruk
evne til å sjå
;
synssans
Døme
han har godt syn
;
ho har teke til å dimmast på synet
det å sjå
;
det å
få auge på
Døme
eg vart svolten berre ved synet av kaka
noko som ein ser
Døme
det var eit trist syn
;
det var eit syn eg seint vil gløyme
noko uvanleg eller merkeleg å sjå
Døme
han var litt av eit syn i den fargerike dressen
noko som viser seg for det indre auget
;
visjon
,
openberring
(1)
Døme
store syner openberra seg for henne
hallusinasjon
,
synkverving
Døme
sjå syner
auge
;
andlet, fjes, åsyn
Døme
eg fekk sola midt i synet
;
ho sa det beint i synet på meg
oppfatning
(2)
,
synsmåte
Døme
eg har eit anna syn på saka
høve til å sjå
;
sikt
(
2
II
, 1)
Døme
det var godt syn i dag
Faste uttrykk
for syns skuld
på liksom
;
for at det skal sjå bra ut for andre
få syn for segn
sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
kome til syne
bli synleg
;
kome innanfor synsvidde
miste/tape av syne
miste augekontakt med
;
gløyme ut
vi må ikkje miste desse viktige ressursane av syne
;
målet var aldri tapt av syne
sjå seg syn med
sjå at ein har høve til
;
sjå at det er nokon vits i
eg ser meg ikkje syn med å halde fram
sleppe av syne
ta auga frå
;
ikkje følgje med på
eg kan ikkje sleppe ungane av syne
ute av syne, ute av sinn
det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt
Artikkelside
sørgjeleg
,
sørgeleg
,
syrgjeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skaper
eller
kan skape
sorg
(1)
;
trist
, særs lei, harmeleg
Døme
ein sørgjeleg bodskap
;
ei sørgjeleg historie
ynkeleg
(2)
, dårleg, skrøpeleg
Døme
vere i ein sørgjeleg tilstand
brukt som adverb: svært
Døme
bli sørgjeleg skuffa
Faste uttrykk
eit sørgjeleg syn
i dårleg tilstand
;
stussleg
bilen var eit sørgjeleg syn
Artikkelside
grå
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
grár
;
samanheng
med
gry
(
2
II)
Tyding og bruk
som har ein farge mellom kvit og svart
Døme
eit grått hus
;
grå som oske
;
få grått hår
gusten og sliten å sjå til
Døme
vere grå i huda
;
bli gammal og grå
gråhåra
Døme
han vart tidleg grå
skya
,
disig
,
uklar
(1)
Døme
grått vêr
;
det er grått i dag
lite spennande
;
fargelaus, trist, einsformig
Døme
den grå kvardagen
;
eit grått tilvære
;
grått humør
;
ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
som går utanom lova eller offisielle kanalar
;
ukontrollert
(1)
,
uregulert
(2)
;
ureglementert
Døme
låne pengar på den grå pengemarknaden
;
svarte og grå pengestraumar
;
grått arbeid
Faste uttrykk
avskil på grått papir
plutseleg oppseiing
ho fekk avskil på grått papir
dei små grå
hjernecellene, hjernen
bruke dei små grå
;
ein aktivitet som skjerpar dei små grå
grå eminense
person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
ein grå eminense i amerikansk musikkliv
grå mus
person med kjedeleg og anonym framtoning
ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
grå stær
augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
setje grå hår i hovudet på nokon
stadig valde ein annan uro og bry
Artikkelside
traurig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
som gjev eller blir prega av sorg
;
trist
(1)
,
sørgjeleg
(1)
Døme
ein traurig lagnad
som gjev lite spenning eller underhaldning
;
keisam
,
nitrist
,
uinteressant
(1)
Døme
ein traurig utsjånad
;
ei traurig framsyning
Artikkelside
bedrøveleg
adjektiv
Vis bøying
Uttale
bedrøˊveleg
Opphav
jamfør
bedrøva
Tyding og bruk
sørgjeleg
,
trist
,
nedslåande
Døme
eit bedrøveleg syn
Artikkelside
tungsam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
strevsam
,
mødesam
,
hard
Døme
tungsamt arbeid
;
det var tungsamt mang ein gong
sørgjeleg
,
trist
,
stussleg
,
utriveleg
Døme
ein tungsam lagnad
;
tungsame tidender
;
det blir tungsamt når du reiser
Artikkelside
luguber
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
og
fransk
;
frå
latin
lugubris
‘syrgjeleg’
Tyding og bruk
trist
,
sørgjeleg
mistenkjeleg
,
skummel
Døme
ein luguber fyr
;
ein luguber plass
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100