Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

trave 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. løpe i trav (1, 1);
    til forskjell fra galoppere (1)
    Eksempel
    • hingsten travet opp til stallen
  2. ri i trav
    Eksempel
    • rytterne travet gjennom skogen
  3. gå uten et klart mål eller en klar retning;
    Eksempel
    • trave fram og tilbake;
    • han travet hvileløst rundt i rommet
  4. Eksempel
    • trave forbi noen

trave 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sy sammen traver
  2. stakkarslig person
    Eksempel
    • det var synd på den traven

traver

substantiv hankjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. hest som er utholdende i trav (1, 1)
    Eksempel
    • en fin traver
  2. hest som brukes til travsport;
    Eksempel
    • sette pengene på en ukjent traver
  3. ivrig vandrer
    Eksempel
    • møte på en kjent traver i fjellheimen
  4. noe velkjent og forslitt;
    Eksempel
    • spille en gammel traver;
    • det er de samme traverne som går igjen i Ønskekonserten

trav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. gangart der motsatt forbein og bakbein løftes samtidig fra bakken;
    til forskjell fra galopp og skrittgang
    Eksempel
    • ri i trav;
    • en hest i fullt trav
  2. i overført betydning: løp, springing
    Eksempel
    • barna satte i trav nedover veien

Faste uttrykk

  • urent trav
    • brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
      • bli diskvalifisert for urent trav
    • uredelig virksomhet;
      ureglementert eller skittent spill
      • ha mistanke om urent trav i saken

trevl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trefill, diminutiv av trave (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det hang trevler fra ermet
  2. fiber, for eksempel i kroppsvev og planter
  3. Eksempel
    • utnytte noe til siste trevl

pale 3

verb

Opphav

jamfør shetlandsk pall ‘ro sent’

Betydning og bruk

trave langsomt, småspringe

dilte

verb

Opphav

av dille (2 og dalte

Betydning og bruk

  1. trave (2, 1) smått og rolig
  2. følge uselvstendig og viljeløst etter noen;
    la seg føre med
    Eksempel
    • komme diltende etter;
    • hvorfor skal du alltid dilte etter meg?

lunte 2

verb

Opphav

jamfør lavtysk lunderen ‘fordrive tiden, nøle’

Betydning og bruk

gå eller trave smått og makelig
Eksempel
  • gå og lunte

Nynorskordboka 10 oppslagsord

trave 2, tråve

trava, tråva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. renne i trav (1);
    til skilnad frå galoppere (1)
    Døme
    • hoppa trava nedetter vegen
  2. ri i trav
    Døme
    • ryttarane trava inn i byen
  3. gå utan noko klart mål eller klar retning;
    Døme
    • trave i butikkar;
    • ho byrja trave rundt i rommet
  4. Døme
    • trave forbi nokon

trave 3

trava

verb

Opphav

kanskje samanheng med fransk travailler ‘arbeide’

Tyding og bruk

arbeide hardt;
Døme
  • trave på garden

trave 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sy saman travane
  2. stakkarsleg person;
    Døme
    • din trave du er!
  3. stridig, vrang person;
    Døme
    • sistpå måtte han gje seg, traven

travar, tråvar

substantiv hankjønn

Opphav

av trave (2

Tyding og bruk

  1. hest som er snøgg og uthaldande i trav (1)
    Døme
    • ein stø travar
  2. hest som blir brukt til travsport;
    Døme
    • setje pengar på ein ukjend travar
  3. ivrig vandrar
    Døme
    • ein kjend travar i fjellheimen
  4. noko velkjent og nesten utbrukt;
    Døme
    • synge ein gammal travar;
    • visa er ein av travarane i Ønskekonserten

trevl, trevle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trefill; diminutiv av trave (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det hang trevlar frå skjorteerma
  2. fiber, til dømes i kroppsvev og i planter
  3. Døme
    • utnytte noko til siste trevlen

lunte 2

lunta

verb

Opphav

jamfør lågtysk lunderen ‘fordrive tida, nøle’

Tyding og bruk

gå eller trave smått og makeleg
Døme
  • gå og lunte

krakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med krok

Tyding og bruk

Døme
  • er det sant, kan du kalle meg ein krakk

lark

substantiv hankjønn

Opphav

av larke (2

Tyding og bruk

doven person, slarv, trave

flysse

substantiv hokjønn

Opphav

av flus (1

Tyding og bruk

  1. sjuskete, utekkjeleg menneske;

traveskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av trave (1 og -skap (1

Tyding og bruk

stakkarsleg framferd, lag eller måte