Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

trave 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om hest: løpe i trav
    • også om rytter: ri i trav
  2. Eksempel
    • trave i butikker

trave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trǫf nøytrum flertall eller trefr femininum flertall ‘frynser, tråder’, beslektet med I trase og trevl

Betydning og bruk

  1. stakkarslig person
    Eksempel
    • det var synd på den traven

pale 3

verb

Opphav

jamfør shetlandsk pall ‘ro sent’

Betydning og bruk

trave langsomt, småspringe

lunte 2

verb

Opphav

jamfør lavtysk lunderen ‘fordrive tiden, nøle’

Betydning og bruk

gå eller trave smått og makelig
Eksempel
  • gå og lunte

trav

substantiv intetkjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. om hester: løpesett der motsatt forbein og bakbein løftes samtidig fra bakken;
    til forskjell fra galopp og skrittgang
  2. i overført betydning: løp, springing
    Eksempel
    • barna satte i trav nedover veien

trevl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trefill, diminutiv av I trave

Betydning og bruk

  1. fille (1, 2), trådstump
    Eksempel
    • det hang trevler fra ermet
  2. fiber, for eksempel i kroppsvev og planter
    Eksempel
    • kjøtt-trevl;
    • utnytte noe til siste trevl

traver

substantiv hankjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. ivrig fotvandrer
    Eksempel
    • en gammel nordmarkstraver
  2. noe velkjent og forslitt, for eksempel vise eller vits
    Eksempel
    • det er de gamle traverne som går igjen i Ønskekonserten

trabelere

verb

Opphav

uvisst opphav, kanskje beslektet med travel

Betydning og bruk

traske, trave (fram og tilbake uten stans)

dilte

verb

Opphav

av dille (2 og dalte

Betydning og bruk

  1. trave (2, 1) smått og rolig
  2. følge uselvstendig og viljeløst etter noen;
    la seg føre med
    Eksempel
    • komme diltende etter;
    • hvorfor skal du alltid dilte etter meg?

Nynorskordboka 13 oppslagsord

trave 2, tråve

trava, tråva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. om hestar: renne raskt på den måten at venstre framlem og høgre baklem (eller omvendt) lyfter seg samstundes;
    til skilnad frå galoppere (1) og (1, 1)
  2. Døme
    • trave i butikkar

trave 3

trava

verb

Opphav

kanskje samanheng med fransk travailler ‘arbeide’

Tyding og bruk

arbeide hardt;

trave 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med norrønt traf n, i fl: ‘frynser, trevlar’ og med I trase

Tyding og bruk

  1. stakkarsleg person;
    Døme
    • guttrave;
    • din trave der du er!
  2. stridig, vrang person;
    Døme
    • sistpå måtte han gje seg, traven

lunte 2

lunta

verb

Opphav

jamfør lågtysk lunderen ‘fordrive tida, nøle’

Tyding og bruk

gå eller trave smått og makeleg
Døme
  • gå og lunte

lark

substantiv hankjønn

Opphav

av larke (2

Tyding og bruk

doven person, slarv, trave

krakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med krok

Tyding og bruk

Døme
  • er det sant, kan du kalle meg ein krakk

trevl, trevle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trefill; diminutiv av trave (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det hang trevlar frå skjorteerma
  2. fiber, til dømes i kroppsvev og i planter
    Døme
    • kjøttrevl

traveskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av trave (1 og -skap (1

Tyding og bruk

stakkarsleg framferd, lag eller måte

travar, tråvar

substantiv hankjønn

Opphav

av trave (2

Tyding og bruk

  1. hest som er snøgg og uthaldande i trav (1)
  2. hest som høver godt til og/eller er opptamd til å vere med i travkøyring
  3. ivrig fotvandrar
  4. noko velkjent og nesten utbrukt;
    Døme
    • visa er ein av travarane i Ønskekonserten

trav, tråv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trave (2, 1), til skilnad frå galoppering, passgang og vanleg gang
    Døme
    • skarpt trav;
    • ri i trav
  2. løping, springing
    Døme
    • barna sette i trav nedetter vegen