Bokmålsordboka
dille 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dille | diller | dilla | har dilla | dill! |
dillet | har dillet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dilla + substantiv | dilla + substantiv | den/det dilla + substantiv | dilla + substantiv | dillende |
dillet + substantiv | dillet + substantiv | den/det dillede + substantiv | dillede + substantiv | |
den/det dillete + substantiv | dillete + substantiv |
Opphav
av dalleBetydning og bruk
drive med meningsløse sysler;
rote omkring;
surre, tulle, tøyse
Eksempel
- dille rundt i butikker