Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
237 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

tillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det som legges til
Eksempel
  • mot et tillegg i prisen kan De få enkeltrom;
  • renter og omkostninger kommer i tillegg;
  • hun jobber raskt, og i tillegg er hun grundig – dessuten
Artikkelside

tillegge

verb

Betydning og bruk

  1. legge til, føye til
    Eksempel
    • jeg har ikke noe å tillegge
  2. Eksempel
    • tillegge en sak stor vekt – anse den som svært viktig;
    • du tillegger meg meninger jeg ikke har – tilskriver
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

risikotillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tillegg i lønn ved riskofylt arbeid
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

prost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófasti, prófastr, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin propositus ‘foresatt’

Betydning og bruk

prest som i tillegg til prestegjerningen fører tilsyn med de andre prestene i et prosti
Artikkelside

prosentvis

adjektiv

Betydning og bruk

regnet i prosent
Eksempel
  • et prosentvis tillegg
  • brukt som adverb:
    • pengene fordeles prosentvis ut;
    • økt prosentvis
Artikkelside

prosenttillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tillegg som utregnes i prosent av en sum
Eksempel
  • det gir kombinert krone- og prosenttillegg
Artikkelside

til alt overmål

Betydning og bruk

i tillegg til;
attpåtil, endatil;
Eksempel
  • boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
Artikkelside

overmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (1 , opprinnelig ‘for stort mål’

Betydning og bruk

svært rikelig mål (1, 1);
overflod, overskudd
Eksempel
  • et overmål av energi

Faste uttrykk

  • til alt overmål
    i tillegg til;
    attpåtil, endatil
    • boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
  • til overmål
    i svært høy grad;
    til gangs
    • lykkes til overmål
Artikkelside

Nynorskordboka 130 oppslagsord

tillegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av legg (2

Tyding og bruk

  1. noko som blir lagt til;
    auke
    Døme
    • tillegg i løna, prisen;
    • moms kjem i tillegg
  2. supplement til utgjeving
    Døme
    • lovteksten med tillegg og kommentarar

Faste uttrykk

  • i tillegg
    dessutan;
    attpå til
    • ho er rask, og i tillegg grundig
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

risikotillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tillegg i løn ved risikofylt arbeid
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

prosenttillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tillegg som blir rekna ut i prosent av ein sum
Døme
  • kombinasjon av krone- og prosenttillegg
Artikkelside

tilføying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å føye til, leggje til
  2. det som ein føyer til, legg til;
    Døme
    • gjere ei tilføying i kontrakten
Artikkelside

til alt overmål

Tyding og bruk

i tillegg til;
attpåtil, endatil;
Sjå: overmål
Døme
  • til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
Artikkelside

overmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (1 , opphavleg ‘for stort mål’

Tyding og bruk

svært rikeleg mål (1, 1);
svært eller altfor stor mengd;
overflod, overskot
Døme
  • torghandlaren gav aldri overmål

Faste uttrykk

  • til alt overmål
    i tillegg til;
    attpåtil, endatil
    • til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
  • til overmål
    i svært høg grad;
    til gagns
    • argument som til overmål ikkje er haldbare
Artikkelside

også, ogso

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Tyding og bruk

brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna;
særleg brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i;
jamfør òg
Døme
  • også her er det tale om slektskap;
  • også du kan kome;
  • dei skulle også reise
Artikkelside

omfram 2, omframt

preposisjon

Opphav

same opphav som omfram (1

Tyding og bruk

  1. ikkje medrekna, i tillegg, utanom
    Døme
    • ha kosten omfram løna
  2. brukt som adverb: attpå, dessutan, ekstra
    Døme
    • han fekk meir omfram
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, uvanleg
    Døme
    • omfram fin
Artikkelside
Side 1 av 13