Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

tilfredsstille

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Betydning og bruk

gjøre tilfreds;
oppfylle forventninger, krav, ønsker eller lignende;
Eksempel
  • uret tilfredsstiller de strengeste krav til presisjon;
  • få tilfredsstilt trangen til nysgjerrighet;
  • bli seksuelt tilfredsstilt
Artikkelside

meget tilfredsstillende

Betydning og bruk

før: nest beste karakter, jamfør særdeles;
Artikkelside

selvrealisering, sjølrealisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å realisere (1) seg selv;
det å utfolde seg selv og ta i bruk de evnene og mulighetene en har
Eksempel
  • samfunnet må tilfredsstille menneskenes behov for selvrealisering
Artikkelside

fylle 1

verb

Opphav

norrønt fylla, av full

Betydning og bruk

  1. gjøre eller pakke full;
    renne full
    Eksempel
    • fyll glassene!
    • fylle bensin;
    • fylle et kar med vann;
    • salen begynte å fylles;
    • fylle saft på flasker;
    • fylle skuffer og skap;
    • fylle hele arket med kruseduller;
    • fylle dagen med gjøremål;
    • være fylt av glede;
    • maten fyller godt i magen
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Eksempel
    • fylle et behov;
    • fylle opptakskravene;
    • fylle plassen sin
  3. oppnå en viss alder
    Eksempel
    • fylle 19 år;
    • hun fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller lignende)
    • fylle inn svar på spørsmålene
  • fylle opp
    • legge eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp handlekurven med mest mulig
    • ta mye plass
      • store møbler fyller opp leiligheten
  • fylle ut
    • skrive i de tomme feltene på et skjema
      • fylle ut en blankett
    • gjøre mer fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut en framstilling
Artikkelside

tilfredsstillende

adjektiv

Opphav

av tilfredsstille

Betydning og bruk

som en kan eller må være tilfreds med;
god nok;
fyllestgjørende
Eksempel
  • gi en tilfredsstillende forklaring
Artikkelside

tilfredsstillelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilfredsstille eller være tilfredsstilt
Eksempel
  • intellektuell tilfredsstillelse;
  • seksuell tilfredsstillelse
Artikkelside

takknemlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør takk (1

Betydning og bruk

  1. som føler takk
    Eksempel
    • være takknemlig for alt en har fått
  2. som gir uttrykk for eller vitner om takk
    Eksempel
    • han sendte henne et takknemlig blikk
  3. som det er lett å tilfredsstille
    Eksempel
    • et takknemlig publikum
  4. som lett slår an, lykkes eller lønner seg
    Eksempel
    • et takknemlig emne for en bok
Artikkelside

stette

verb

Opphav

norrønt stétta ‘hjelpe, fremme’

Betydning og bruk

tilfredsstille, oppfylle
Eksempel
  • stette et krav
Artikkelside

avspise

verb

Opphav

etter tysk abspeisen

Betydning og bruk

prøve å tilfredsstille noen med noe dårligere enn det vedkommende har krav på
Eksempel
  • jeg lar meg ikke avspise med tomme løfter;
  • ikke la henne avspise deg med snakk;
  • kjenne seg avspist
Artikkelside

satisfaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av satisfacere ‘tilfredsstille’

Betydning og bruk

Eksempel
  • få satisfaksjon for en tidligere urett
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

tilfredsstille

tilfredsstilla

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Tyding og bruk

gjere tilfreds, gjere til lags;
oppfylle voner, krav, ynske eller liknande
Døme
  • uret tilfredsstiller alle krav til presisjon;
  • ho vart ikkje seksuelt tilfredsstilt av han
Artikkelside

nøye 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør nøgd (1 og nøye (3

Tyding og bruk

så mykje at ein er nøgd;
jamfør misnøye og velnøye
Døme
  • takk, eg har fått mitt nøye

Faste uttrykk

  • gjere til nøyes
    gjere til lags;
    tilfredsstille
Artikkelside

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage
Artikkelside

tilfredsstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilfredsstille eller vere tilfredsstilt;
oppfylling, innfriing
Døme
  • intellektuell tilfredsstilling;
  • seksuell tilfredsstilling
Artikkelside

tilfredsstillande

adjektiv

Opphav

av tilfredsstille

Tyding og bruk

som ein kan eller må vere tilfreds med;
god nok;
fullgod, fullnøyande
Døme
  • tilfredsstillande vilkår
Artikkelside

gjere nokon til lags

Tyding og bruk

føye seg etter nokon;
tilfredsstille nokon;
Sjå: lag
Artikkelside

gjere til nøyes

Tyding og bruk

gjere til lags;
tilfredsstille;
Sjå: nøye
Artikkelside

masturbere

masturbera

verb

Tyding og bruk

tilfredsstille seg sjølv seksuelt;
Artikkelside

oppfylle

oppfylla

verb

Tyding og bruk

sørgje for at ei handling eller eit tilhøve svarer til krav eller ynske som er sette fram;
stette, tilfredsstille;
gå med på
Døme
  • søkjaren oppfyller alle krava;
  • oppfylle eit ynske;
  • dei oppfylte alle lovnadene
Artikkelside

onani

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den bibelske personen Onan i 1. Mos 38,8–10

Tyding og bruk

det å tilfredsstille seg sjølv seksuelt ved å stimulere eige kjønnsorgan;
Artikkelside
Side 1 av 2