Bokmålsordboka
selvrealisering, sjølrealisering
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvrealisering | selvrealiseringen | selvrealiseringer | selvrealiseringene |
| en sjølrealisering | sjølrealiseringen | sjølrealiseringer | sjølrealiseringene | |
| hunkjønn | ei/en selvrealisering | selvrealiseringa | selvrealiseringer | selvrealiseringene |
| ei/en sjølrealisering | sjølrealiseringa | sjølrealiseringer | sjølrealiseringene | |
Betydning og bruk
det å realisere (1) seg selv;
det å utfolde seg selv og ta i bruk de evnene og mulighetene en har
Eksempel
- samfunnet må tilfredsstille menneskenes behov for selvrealisering