Bokmålsordboka
stette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stette | stetter | stette | har stett | stett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stett + substantiv | stett + substantiv | den/det stette + substantiv | stette + substantiv | stettende |
Opphav
norrønt stétta ‘hjelpe, fremme’Betydning og bruk
Eksempel
- stette et krav