Nynorskordboka
tilfredsstilling
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tilfredsstilling | tilfredsstillinga | tilfredsstillingar | tilfredsstillingane |
Tyding og bruk
det å tilfredsstille eller vere tilfredsstilt;
oppfylling, innfriing, fullnøying
Døme
- intellektuell, seksuell tilfredsstilling