Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

tidsalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

verden

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘tidsalder’, -en opprinnelig bestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. alt som eksisterer i verdensrommet;
    Eksempel
    • kanskje det fins verdener bortenfor vår verden;
    • være redd for at verden skal gå under
  2. jordkloden som tilholdssted for mennesker, dyr og planter
    Eksempel
    • fra alle kanter av verden;
    • folk fra hele verden;
    • alle land i verden;
    • være den beste i verden;
    • komme seg fram her i verden;
    • den vestlige verden;
    • den store, vide verden
    • brukt i genitiv, også i formen verdsens:
      • til ingen verdens nytte;
      • ingen verdsens ting
  3. alle mennesker sett som en enhet;
    Eksempel
    • en hel verden i sorg;
    • hele verden ønsker fred
  4. område utenfor hjemstedet, for eksempel i andre land eller verdensdeler
    Eksempel
    • reise ut i verden;
    • den store, vide verden
  5. fellesskap innenfor visse felt
    Eksempel
    • den akademiske verdenen;
    • i kunstens verden
  6. samfunn av dyr eller vekster
    Eksempel
    • bienes verden;
    • lære seg blomstenes verden
  7. tilværelse av fysisk eller psykisk art
    Eksempel
    • leve i to ulike verdener;
    • som å komme til en annen verden;
    • utlevere sin indre verden
  8. tenkt område;
    konstruert tilværelse
    Eksempel
    • drømmenes verden;
    • leve i sin egen verden
  9. brukt i utrop for å uttrykke undring
    Eksempel
    • du verden!
    • hva i all verden er det du gjør?
  10. stor mengde
    Eksempel
    • en verden av muligheter

Faste uttrykk

  • aldri i verden
    ikke for noen pris
    • selge gården – aldri i verden!
  • av en annen verden
    utenom det vanlige
    • ha en scenisk utstråling av en annen verden
  • bringe/få ut av verden
    bli ferdig med;
    fjerne
    • vi må få denne saken ut av verden;
    • han har brakt tvisten ut av verden
  • den fjerde verden
    (rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • den tredje verden
  • for alt i verden
    for noen pris
    • jeg gjør det ikke for alt i verden
  • forlate verden
    dø
  • før i verden
    på et tidligere tidspunkt;
    i gamle dager;
    før i tiden
  • i all verdens rike
    brukt forsterkende
    • hva i all verdens rike driver dere med?
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • trekke seg tilbake fra verden
    søke ensomhet
    • hun trakk seg tilbake fra verden og viet seg til de store spørsmål
  • utakk er verdens lønn
    du får ingen takk for det gode du gjør
  • verden er ikke stor
    sagt når noen uventet møter hverandre
  • verden står ikke til påske
    brukt spøkefullt om at en er overrasket
    • vant laget en kamp? Verden står ikke til påske, altså!
    • dette hadde jeg ikke ventet, nå står ikke verden til påske!
  • verden vil bedras
    menneskene er godtroende og lette å narre
  • verdens navle
    viktig og sentralt sted
    • han tror hjembygda er verdens navle
  • verdens undergang
    • det at verden, jorda og menneskeheten blir utslettet
      • spå verdens undergang;
      • tror du på verdens undergang?
    • brukt for å overdrive de negative virkningene av en omstendighet
      • et lite skrubbsår er ikke verdens undergang;
      • men det er vel ikke verdens undergang om vi kommer litt for sent?
Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tid – det går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tid – ta det med ro;
    • en times tid – ca. en time;
    • han avbryter hele tiden – stadig vekk;
    • all min tid – hele livet;
    • dra, trekke ut tiden – forhale noe;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tiden – før det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorg – ta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (4);
    • være forut for sin tid – se forut;
    • være tidenes største – (fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tann – se tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • vi fikk en alle tiders mulighet
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • for tiden
    nå om dagen;
    forkortet f.t.
  • før i tiden
    tidligere
    • før i tiden måtte barna arbeide
  • i sin tid
    for lenge siden;
    tidligere
    • partiet var i sin tid imot lovendringen
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert;
    litt etter litt
    • det går over med tiden
  • på ubestemt tid
    i en ikke nærmere definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsatt reisen på ubestemt tid
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    bruke den tiden som trengst;
    la være å forsere;
    vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til;
    en gang imellom
    • til tider er jeg lei av jobben
  • vende i tide
    snu før det er for sent
Artikkelside

alder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aldr; beslektet med ale (2

Betydning og bruk

  1. tid som noe har vært til i
    Eksempel
    • oppnå høy alder;
    • dø i ung alder;
    • være stor etter, for alderen;
    • spørre etter alderen;
    • levealder
  2. viss del av levetiden, livsstadium
    Eksempel
    • i 12-årsalderen;
    • hun er over den alderen;
    • en på min egen alder;
    • da jeg var på din alder;
    • være i fruktbar alder;
    • fysisk og mental alder;
    • folk i alle aldrer;
    • en mann i sin beste alder
  3. lang levetid, alderdom
    Eksempel
    • begynne å merke alderen;
    • det går over med alderen;
    • bære alderen godt;
    • 50 år er ingen alder
  4. særlig i sammensetninger: tidsalder, tidsrom
    Eksempel
    • atomalder, bilalder, dataalder, gullalder, middelalder, oljealder, steinalder
Artikkelside

barbari

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. mangel på kultur og sivilisasjon
    Eksempel
    • leve i barbari
  2. Eksempel
    • en tidsalder preget av vold og barbari
Artikkelside

gamletid, gammaltid, gammeltid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: gammel tid, eldre tid
    Eksempel
    • i gamletiden
  2. eldre betegnelse for eldste historiske tid (i Norge ofte regnet fram til begynnelsen av vikingtiden);
  3. eldre geologisk betegnelse for tidsalder i jordhistorien (fra kambrium til perm (3) som en har de første viktige fossile funnene fra
Artikkelside

old-

prefiks

Opphav

trolig av lavtysk olt ‘gammel’, jamfør engelsk old; beslektet med norrønt ǫld ‘tidsalder’, alder og ale

Betydning og bruk

som stammer fra eller gjelder svært gammel tid;
i ord som oldfunn og oldtid
Artikkelside

kenozoikum

substantiv ubøyelig

Opphav

fra gresk, av kainos ‘ny’ og zooikos ‘som gjelder dyr’

Betydning og bruk

nyere tid i jordas historie;
pattedyras tidsalder;
Eksempel
  • kenozoikum omfatter tertiær- og kvartærtiden
Artikkelside

gullalder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gullaldr; fra latin

Betydning og bruk

  1. hos oldtidens diktere: den første og lykkeligste tidsalder for menneskene
  2. Eksempel
    • en gullalder i norsk malerkunst
Artikkelside

tideverv

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt hvarf ‘forsvinning, vending’, jamfør solverv; -verv

Betydning og bruk

  1. tidsskifte, tid da den historiske utviklingen tar en ny vending
    Eksempel
    • stå ved et tideverv
  2. Eksempel
    • et nytt tideverv har begynt
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

tidsalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vår teknifiserte tidsalder
Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tida – etter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tid – i same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tida – før det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tida – støtt, ofte;
    • ho er her heile tida – utan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tid – ta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tid – før i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er god – før det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tider – konjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    • på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    • på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • til alle tider
    alltid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside

alder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aldr; samanheng med ale (2

Tyding og bruk

  1. tid som noko(n) har vore til i
    Døme
    • spørje etter alderen;
    • vere stor etter, for alderen;
    • døy i ung alder;
    • oppnå høg alder
  2. viss del av levetida;
    Døme
    • i sin beste alder;
    • folk i alle aldrar;
    • ungdom i 15–16-årsalderen;
    • fysisk og mental alder
  3. høg alder, alderdom
    Døme
    • dra på alderen;
    • bere alderen godt;
    • ta til å merke alderen;
    • med alderen
  4. særleg i samansetningar: tidbolk, tidsalder

Faste uttrykk

  • den farlege alderen
    alder med stor handlefridom og lite røynsle;
    ungdomsåra
Artikkelside

old-

prefiks

Opphav

truleg av lågtysk olt ‘gammal’, jamfør engelsk old; samanheng med norrønt ǫld ‘tidsalder’, alder og ale

Tyding og bruk

som stammar frå eller gjeld svært gammal tid;
i ord som oldfunn og oldtid
Artikkelside

gamletid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: gamle dagar
    Døme
    • i gamletida var det slik
  2. eldre nemning for eldste historiske tid (i Noreg ofte rekna fram til byrjinga av vikingtida);
  3. eldre geologisk nemning for tidsalder i jordhistoria (frå kambrium (2) til perm (3, 2)) som ein har dei første viktige fossile funna frå
Artikkelside

romalder

substantiv hankjønn

Opphav

av rom (3, 6)

Tyding og bruk

tidsalder med romfart
Artikkelside

tidsperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

geologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld geologi
Døme
  • geologiske granskingar;
  • geologisk periode;
  • geologisk tidsalder
Artikkelside

haugalder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugaǫld, haugsǫld

Tyding og bruk

tidsalder i soga da det var vanleg å haugleggje dei avlidne
Artikkelside

sekel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin eigenleg ‘tidsalder’

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2