Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

tidsalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

old-

prefiks

Opphav

trolig av lavtysk olt ‘gammel’, jamfør engelsk old; beslektet med norrønt ǫld ‘tidsalder’, alder og ale

Betydning og bruk

som stammer fra eller gjelder svært gammel tid;
i ord som oldfunn og oldtid
Artikkelside

sekel

substantiv intetkjønn

Opphav

latin egentlig ‘tidsalder’

Betydning og bruk

Artikkelside

kenozoikum

substantiv ubøyelig

Opphav

fra gresk, av kainos ‘ny’ og zooikos ‘som gjelder dyr’

Betydning og bruk

nyere tid i jordas historie;
pattedyras tidsalder;
Eksempel
  • kenozoikum omfatter tertiær- og kvartærtiden
Artikkelside

haugalder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugaǫld, haugsǫld

Betydning og bruk

tidsalder i sagaen da det var vanlig å hauglegge de døde
Artikkelside

tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tid – det går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tid – ta det med ro;
    • en times tid – ca. en time;
    • han avbryter hele tiden – stadig vekk;
    • all min tid – hele livet;
    • dra, trekke ut tiden – forhale noe;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tiden – før det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorg – ta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (3);
    • være forut for sin tid – se forut;
    • være tidenes største – (fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tann – se tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    (være) svært bra
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger
  • for tiden
    nå
  • før i tiden
    tidligere
  • i sin tid
    tidligere, for lenge siden
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert
  • på ubestemt tid
    til så lenge
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    la være å forsere
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til
  • vende i tide
    snu før det er for sent
Artikkelside

gullalder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gullaldr; fra latin

Betydning og bruk

  1. hos oldtidens diktere: den første og lykkeligste tidsalder for menneskene
  2. Eksempel
    • en gullalder i norsk malerkunst
Artikkelside

gamletid, gammaltid, gammeltid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: gammel tid, eldre tid
    Eksempel
    • i gamletiden
  2. eldre betegnelse for eldste historiske tid (i Norge ofte regnet fram til begynnelsen av vikingtiden);
  3. eldre geologisk betegnelse for tidsalder i jordhistorien (fra kambrium til perm (3) som en har de første viktige fossile funnene fra
Artikkelside

geologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder geologi
Eksempel
  • geologiske undersøkelser;
  • geologisk periode;
  • geologisk tidsalder
Artikkelside

verden

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘tidsalder’, -en egentlig bestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. universet, verdensaltet
    Eksempel
    • verden skal gå under;
    • verdens undergang;
    • det fins verdener bortenfor vår verden
  2. jorden, jordkloden
    Eksempel
    • alle land i verden;
    • folk fra hele verden;
    • fra alle kanter av verden;
    • verden er ikke stor! – sagt for eksempel når en uventet treffer en bekjent på et fremmed sted;
    • jeg gjør det ikke for alt i verden
    • det store utland;
      område utenfor hjemstedet
      • dra, reise ut i verden;
      • den store, vide verden;
      • du (store) verden!
      • til verdens ende
    • del av jorden
      • den tredje verden – u-landene i Afrika, Asia og Latin-Amerika;
      • den frie verden – landene med demokratisk styreform
    • forsterkende:
      • hva i all verden er det du gjør?
      • til ingen verdens nytte
    • stivnet genitiv:
      • ingen verdsens ting;
      • verdens sterkeste mann;
      • verdens yngste bestemor
  3. alle mennesker
    Eksempel
    • hele verden ønsker fred;
    • en hel verden i sorg
  4. tilværelsen, livet
    Eksempel
    • komme seg fram i verden;
    • en kan ikke greie alt her i verden;
    • ta verden som den er;
    • trekke seg tilbake fra verden – isolere seg;
    • sette barn til verden;
    • denne verden – jordelivet;
    • få en sak ut av verden;
    • leve i sin egen verden;
    • leve i to ulike verdener – ha to ulike livsformer;
    • som å komme til en annen verden
    • forsterkende:
      • selge gården? – aldri i verden!
    • i sammensetninger:
      • dyreverden, planteverden, fantasiverden, forretningsverden

Faste uttrykk

  • den fjerde verden
    (rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
  • den gamle verden
    Asia, Europa og Nord-Afrika
  • den nye verden
    Amerika og Australia
  • forlate verden
    dø
  • komme til verden
    bli født
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

tidsalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vår teknifiserte tidsalder
Artikkelside

old-

prefiks

Opphav

truleg av lågtysk olt ‘gammal’, jamfør engelsk old; samanheng med norrønt ǫld ‘tidsalder’, alder og ale

Tyding og bruk

som stammar frå eller gjeld svært gammal tid;
i ord som oldfunn og oldtid
Artikkelside

haugalder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugaǫld, haugsǫld

Tyding og bruk

tidsalder i soga da det var vanleg å haugleggje dei avlidne
Artikkelside

geologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld geologi
Døme
  • geologiske granskingar;
  • geologisk periode;
  • geologisk tidsalder
Artikkelside

gamletid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: gamle dagar
    Døme
    • i gamletida var det slik
  2. eldre nemning for eldste historiske tid (i Noreg ofte rekna fram til byrjinga av vikingtida);
  3. eldre geologisk nemning for tidsalder i jordhistoria (frå kambrium (2) til perm (3, 2)) som ein har dei første viktige fossile funna frå
Artikkelside

æve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ævi

Tyding og bruk

  1. (særs) lang tid
    Døme
    • det vart ikkje noka lang æve – det varte ikkje lenge;
    • det er ei heil æve sidan
  2. i ordtak:
    Døme
    • det veit ingen si æve før ho er all
  4. endelaus tid, tid utan byrjing og slutt
    • i bibelmål:
      • ein sann Gud frå æve og til æve

Faste uttrykk

  • i all æve
    for alltid
Artikkelside

verd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verǫld av verr ‘mann’ og ǫld ‘alder’; eigenleg ‘menneske-, tidsalder’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verda skal gå under;
    • det finst verder bortanfor vår verd
  2. særleg i bunden form eintal: jorda; jamfør jord (1);
    jordkula; jamfør jordkule
    Døme
    • alle land i verda;
    • folk frå heile verda;
    • frå alle kantar av verda
    • ved uventa møte mellom folk:
      • verda er ikkje stor!
      • eg gjer det ikkje for alt i verda – ikkje for nokon pris
    • område utanfor heimstaden, det store utland
      • dra, reise ut i verda;
      • den store, vide verda
    • stivna genitiv:
      • til verdsens ende
    • del av jorda
      • den tredje verda – u-landa i Afrika, Asia og Latin-Amerika;
      • den frie verda – landa med demokratisk styreform
    • i spørjande utrop:
      • kva i all verda er det du gjer?
  3. alle menneske
    Døme
    • ei heil verd ynskjer fred;
    • ei heil verd i sorg
  4. særleg i bunden form eintal: tilværet, livet
    Døme
    • draumeverd;
    • dyreverd;
    • forretningsverd;
    • setje barn til verda;
    • kome seg fram i verda;
    • ikkje greie alt her i verda;
    • ta verda som ho kjem;
    • trekkje seg attende frå verda – isolere seg;
    • få ei sak ut av verda;
    • leve i to ulike verder – ha ulike livsformer;
    • som å kome til ei anna verd
    • i nektande utrop:
      • selje garden? – Aldri i verda!
  5. Døme
    • før i verda

Faste uttrykk

  • den fjerde verda
    (restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer av di desse folkegruppene ikkje har nemnande politisk innverknad
  • den gamle verda
    Asia, Europa og Nord-Afrika
  • den nye verda
    Amerika og Australia
  • forlate verda
    døy
  • forsake denne verda
    gje avkall på det verdslege livet
  • kome til verda
    bli fødd
Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tida – etter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tid – i same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tida – før det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tida – støtt, ofte;
    • ho er her heile tida – utan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tid – ta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tid – før i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er god – før det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tider – konjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    heilt fin
  • berre tida og vegen
    akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy (ung)
  • i mi tid
    da eg var ung, da eg heldt på
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • kome fram, snu i tide;
    • i tide og utide
  • kva tid
    når
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    det at eit tidspunkt er kome
    • det er på tide å gå
  • på ubestemt tid
    (til så) lenge
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal bladpengane i rett tid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til alle tider
    alltid
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    ein gong imellom
Artikkelside

tidsperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

sekel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin eigenleg ‘tidsalder’

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2