Bokmålsordboka
gamletid, gammaltid, gammeltid
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gamletid | gamletiden | gamletider | gamletidene |
| en gammaltid | gammaltiden | gammaltider | gammaltidene | |
| en gammeltid | gammeltiden | gammeltider | gammeltidene | |
| hunkjønn | ei/en gamletid | gamletida | gamletider | gamletidene |
| ei/en gammaltid | gammaltida | gammaltider | gammaltidene | |
| ei/en gammeltid | gammeltida | gammeltider | gammeltidene | |
Betydning og bruk
- i bestemt form entall: gammel tid, eldre tid
Eksempel
- i gamletiden
- eldre betegnelse for eldste historiske tid (i Norge ofte regnet fram til begynnelsen av vikingtiden);