Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

taus 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som tøs

Betydning og bruk

om eldre forhold: tjenestekvinne
Artikkelside

taus 2

adjektiv

Opphav

av dansk tavs; beslektet med tie

Betydning og bruk

som tier eller er fåmælt;
tagal, stille
Eksempel
  • tanken gjorde henne taus;
  • henfalle til taus resignasjon;
  • radioen er taus

Faste uttrykk

  • den tause majoritet
    et flertall som mener det samme, men som ikke gir uttrykk for sitt syn
Artikkelside

taus som graven

Betydning og bruk

helt taus;
Se: grav
Artikkelside

den tause majoritet

Betydning og bruk

et flertall som mener det samme, men som ikke gir uttrykk for sitt syn;
Se: taus
Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

tie

verb

Opphav

norrønt þegja

Betydning og bruk

  1. bli taus;
    slutte å snakke eller gi lyd fra seg
    Eksempel
    • du må tie når andre snakker;
    • ti stille!
  2. unnlate å nevne
    Eksempel
    • pressen kan ikke tie i en slik sak
  3. holde tett, holde på en hemmelighet
    Eksempel
    • hun tier med det hun vet

Faste uttrykk

  • den som tier, samtykker
    taushet tolkes som enighet
  • tie i hjel
    usynliggjøre ved bevisst ikke nevne
Artikkelside

taushet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være taus;
stillhet
Eksempel
  • få taushet til svar;
  • bli truet til taushet

Faste uttrykk

  • bringe til taushet
    få (noen) til å tie
Artikkelside

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunn – en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for meg – jeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stille – slutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • gå stille i dørene – se dør;
    • gå stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside

grav 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grǫf; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

  1. sted der en død person er gravlagt
    Eksempel
    • følge noen til graven;
    • senke en kiste i graven;
    • legge noen i graven;
    • sette blomster på graven;
    • moren ligger i graven;
    • hemmeligheten fulgte henne i graven
  3. utgravd rom til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • fra vogge til grav
    hele livet
  • få en våt grav
    drukne
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • gå i graven
    dø
  • hinsides graven
    i tilværelsen etter døden
  • sende i graven
    være årsak til at noen dør
  • snu seg i graven
    om avdød person: være misfornøyd og protestere
    • våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
  • stille som i graven
    svært stille
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå på kanten av graven
    være like ved å dø
  • taus som graven
    helt taus
Artikkelside

tagne

verb

Opphav

norrønt þagna

Betydning og bruk

bli taus;
jamfør tagal
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

taus 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med tysje og tos

Tyding og bruk

om eldre forhold: tenestejente
Døme
  • ha både dreng og taus
Artikkelside

taus 2

adjektiv

Opphav

av dansk tavs, samanheng med teie (2

Tyding og bruk

som teier eller er fåmælt;
tagal, still
Døme
  • han er mutt og taus;
  • dei er tause om sjukdomen;
  • radioen er taus

Faste uttrykk

  • den tause majoriteten
    eit fleirtal som meiner det same, men som ikkje gjev uttrykk for kva dei meiner
Artikkelside

folkesky

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som unngår samvær med andre menneske;
    jamfør sky (2, 2)
    Døme
    • vere taus og folkesky
  2. om dyr: som held seg unna menneske
    Døme
    • gaupa er folkesky;
    • katten finst ikkje folkesky
Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

  1. stad der ein død person er gravlagd
    Døme
    • følgje nokon til grava;
    • senke kista i grava;
    • bli lagd i grava;
    • pynte grava;
    • faren ligg i grava;
    • finne graver frå vikingtida;
    • ho tok med seg løyndomen i grava
  3. utgrave hol til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • frå vogga til grava
    heile livet
  • få ei våt grav
    drukne
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • gå i grava
    døy
  • sende i grava
    valde at nokon døyr
  • snu seg i grava
    om avliden person: vere misnøgd og protestere
    • Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
  • stille som i grava
    svært stille
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå på kanten av grava
    vere like ved å døy
  • taus som grava
    heilt taus
Artikkelside

den tause majoriteten

Tyding og bruk

eit fleirtal som meiner det same, men som ikkje gjev uttrykk for kva dei meiner;
Sjå: taus
Artikkelside

tausheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere taus (2;
Døme
  • vi køyrer bil i tausheit;
  • ideen vart møtt med tausheit
Artikkelside

tagal

adjektiv

Opphav

norrønt þagall

Tyding og bruk

som taler lite;
Døme
  • ein lukka og tagal person;
  • han har vorte så tagal
  • brukt som adverb:
    • dei sat stille og tagale under møtet
Artikkelside

tøs

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som taus (1

Tyding og bruk

brukt nedsetjande om kvinne eller jente;
Artikkelside

tyst

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med norrønt tvistr ‘still, sorgfull’

Tyding og bruk

ikkje gje frå seg lyd;
taus, still
Døme
  • alt er så tyst omkring meg;
  • like greitt å halde tyst
Artikkelside
Side 1 av 2