Nynorskordboka
taus 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei taus | tausa | tauser | tausene |
Opphav
kanskje samanheng med tysje og tosTyding og bruk
om eldre forhold: tenestejente
Døme
- ha både dreng og taus