Bokmålsordboka
taus 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en taus | tausen | tauser | tausene |
| hunkjønn | ei/en taus | tausa | ||
Opphav
samme opprinnelse som tøsBetydning og bruk
om eldre forhold: tjenestekvinne