Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

tørne

verb

Opphav

engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2
  2. Eksempel
    • tørne rundt
  3. Eksempel
    • bilene tørnet sammen
  4. i uttrykk som
  5. bli gal, gå fra vettet
    Eksempel
    • tørne gal
    • upersonlig: klikke, gå rundt for
      • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • han gikk under dekk for å tørne inn
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • tørn ut grytidlig om morgenen

tørne ut

Betydning og bruk

gå på vakt; få (noen) på vakt, purre, vekke;
Sjå: tørne

tørne inn

Betydning og bruk

gå av vakt;
Sjå: tørne

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topperligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte tilkom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort;
    stenge (noen) ute
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tørne

tørna

verb

Opphav

engelsk turn; same opphav som turnere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tørne noko rundt
  2. Døme
    • sykkelen tørna mot eit tre;
    • bilane tørna saman;
    • laga tørnar saman i finalen
  3. feste med tørn (2, 2)
    Døme
    • tørne tauet til ein påle
  4. ankre opp;
    leggje til
    Døme
    • båten tørnar i sundet
  5. gå frå vitet, bli galen
    Døme
    • har du tørna?
    • tørne galen
    • upersonleg: klikke, gå rundt
      • det har tørna for han
  6. i uttrykk
  7. i uttrykk

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • eg tørna inn i titida
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • eg tørner ut klokka fem om morgonen
  • tørne ut
    få (nokon) på vakt, purre, vekkje

to 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt f

Tyding og bruk

grasflekk mellom steinar eller kjørr;
lita grasvaksen hylle i berg

tørne inn

Tyding og bruk

gå av vakt; slutte arbeidsøkta, ta kveld;
Sjå: tørne

tørne ut

Tyding og bruk

(stå opp og) gå på vakt (særleg til sjøs); gå (ut) på arbeid, byrje arbeidet;
Sjå: tørne

frivakt

substantiv hokjønn

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

  1. fritid mellom to vakter, til dømes til sjøs
    Døme
    • ha frivakt;
    • lese på frivakta
  2. (vakt)mannskap som ikkje er på vakt
    Døme
    • tørne ut frivakta

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    råke eit problem
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute

tørning 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tørne