Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

tørkle

substantiv intetkjønn

Opphav

av tørke (2 og klede (1

Betydning og bruk

  1. (kvadratisk) tøystykke brukt som hodeplagg (for kvinner) eller skjerf
    Eksempel
    • knytte på seg et tørkle

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et langt kast;
    • kast med stor ball
  2. lengde en kan kaste
    Eksempel
    • de bodde et kast fra hverandre;
    • han vant med et kast på 76 meter
  3. det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
    Eksempel
    • gjøre et godt kast;
    • de fikk makrell på hvert kast
  4. brå bevegelse;
    brått støt;
    Eksempel
    • et kast med nakken
  5. det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • et kast med nålen;
    • et kast rundt en påle
  6. hopp med vending, særlig i dans
    Eksempel
    • danseren gjorde noen veldige kast
  7. plagg, tørkle til å slenge på seg;
  8. Eksempel
    • komme i kast med djevelen;
    • hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • det gikk kast i kast ned bakken

duk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dúkr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. tettvevd tøy
    Eksempel
    • åpen båt med bare en duk til dekke
  2. tøystykke til dekke, særlig på bord
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • rulle duker
  3. tørkle til å ha på seg
  4. tørkeplagg

Faste uttrykk

  • komme til duk og dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg

skaut

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skaut, opprinnelig ‘noe som skyter fram’; beslektet med skyte

Betydning og bruk

tørkle brukt som hodeplagg av kvinner
Eksempel
  • skautet hører med til bunaden

fatle 1, fasle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fetill

Betydning og bruk

bånd eller trekantet tørkle festet over skulderen til å bære en skadd arm i

-kle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tøystykke der førsteleddet nevner type eller bruk;
jamfør klede (1, 2);
i ord som forkle (1, tørkle og åkle

lommeduk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite tørkle, særlig til å pusse nesen med;

lommetørkle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite tørkle, særlig til å pusse nesen med

halsduk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tørkle til å ha rundt halsen;

halstørkle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tørkle til å binde rundt halsen;

Nynorskordboka 13 oppslagsord

tørkle, tørklede

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tørke (3 og klede (1

Tyding og bruk

  1. (kvadratisk) plagg brukt til hovudplagg (for kvinner) eller til skjerf
    Døme
    • ha eit tørkle på hovudet

kast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kast med stor ball;
    • eit langt kast
  2. lengd ein kan kaste
    Døme
    • bu berre eit kast frå kvarandre;
    • ho vann med eit kast på 78 meter
  3. det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø;
    Døme
    • eit godt kast;
    • dei fekk makrell på kvart kast
  4. brå rørsle;
    rykk;
    Døme
    • eit kast med nakken
  5. det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • eit kast på nåla;
    • eit kast rundt ein påle
  6. hopp med vending, særleg i dans
  7. plagg eller tørkle til å slengje på seg;
  8. Døme
    • kome i kast med bjørnen;
    • han hadde vore i kast med naboen
  9. dyngje eller haug som er kasta i hop;
  10. stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen

Faste uttrykk

  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • ho trilla kast i kast ned trappa

duk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dúkr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. vove tøy
    Døme
    • dei strekte duk over båtane
  2. tøystykke til dekke, særleg på bord
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • rulle dukar
  3. tørkle til å ha på seg

Faste uttrykk

  • kome til duk og dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg

skaut

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skaut, opphavleg ‘noko som skyt fram’; samanheng med skyte

Tyding og bruk

  1. tørkle brukt som hovudplagg av kvinner
    Døme
    • håret stakk fram under skautet
  2. hjørne på segl saman med tauet som høyrer til
    Døme
    • sitje med skaut og vol

tjeld 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjald

Tyding og bruk

  1. åkle, (vegg)teppe;
  2. tørkle, klede til å ha over akslene;
  3. om norrøne forhold: telt av seglduk eller liknande til å reise om bord i båt eller på land

hovudtørkle, hovudtørklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tørkle til å knyte rundt hovudet

halstørkle, halstørklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tørkle av tynt tøy til å ha rundt halsen;

fasle 1, fatle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fetill; jamfør fasl

Tyding og bruk

  1. band, reim eller tau (til å ha over aksla og bere etter) på bør, sekk og liknande
  2. band eller tørkle rundt nakken og fram til å bere ein skadd arm i
    Døme
    • gå med armen i fasle

lommeduk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite tørkle, særleg til å pusse nasen med;

lommetørkle, lommetørklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite tørkle, særleg til å pusse nasen med