Nynorskordboka
åkle, åklede
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit åkle | åkleet | åkle | åklea |
eit åklede | åkledet | åklede | åkleda |
Opphav
norrønt áklædi ‘sengeteppe’, av á ‘på’Tyding og bruk
vove eller brodert veggteppe, ofte med rutemønster