Bokmålsordboka
skaut
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et skaut | skautet | skaut | skautaskautene |
Opphav
norrønt skaut, opprinnelig ‘noe som skyter fram’; beslektet med skyteBetydning og bruk
tørkle brukt som hodeplagg av kvinner
Eksempel
- skautet hører med til bunaden