Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
245 treff

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

suffiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av suffigere ‘feste noe nedenfor eller bak’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språkelement som er hengt etter en ordstamme;
Eksempel
  • ‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige suffikser i norsk
Artikkelside

-sel 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i intetkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som deksel og varsel
Artikkelside

-semd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -semd, (-semi)

Betydning og bruk

suffiks brukt i visse substantiver;
i ord som takksemd og varsemd
Artikkelside

-sel 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i hankjønn og hunkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som ferdsel, fødsel og hørsel
Artikkelside

-øse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk -euse, femininum av -eur; jamfør -ør

Betydning og bruk

suffiks i (eldre) betegnelse for kvinne som har en bestemt stilling, utdannelse, rolle eller lignende;
Artikkelside

-øs

adjektiv

Opphav

av tysk -ös eller fransk -eux; av latin -osus ‘utstyrt med’

Betydning og bruk

suffiks i visse adjektiver som omhandler innhold eller preg;
Artikkelside

-yl 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som -yl (1

Betydning og bruk

suffiks i betegnelser for visse kjemiske stoffer;
i ord som acetyl, etyl og metyl
Artikkelside

-vis

adverb

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adverb av adjektiv;
  2. suffiks brukt til å lage adverb eller adjektiv av substantiv;
Artikkelside

-yl 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av gresk hyle ‘tre, materie’

Betydning og bruk

suffiks i betegnelser for visse kjemiske stoffer;
i ord som akryl
Artikkelside

-typi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av typos; jamfør type (1

Betydning og bruk

suffiks i betegnelse for (metode for å framstille) trykk eller bilde;
Artikkelside

Nynorskordboka 118 oppslagsord

suffiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkelement som kan hengjast eller er hengt etter ei ordstamme;
Døme
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’
Artikkelside

-sel 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv i inkjekjønn, særleg av verbstammer;
i ord som deksel og varsel
Artikkelside

-semd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -semd, (-semi)

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv på -sam;
Artikkelside

-sel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv i hankjønn, særleg av verbstammer;
jamfør -sle;
i ord som lengsel og vigsel
Artikkelside

-gjengar

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med gå (1

Tyding og bruk

suffiks som skildrar ein som går på den måten førsteleddet nemner;
Artikkelside

-an 3

adjektiv

Opphav

av latin -anus

Tyding og bruk

suffiks som uttrykkjer noko av slik art eller med slike eigenskapar som er nemnde i førsteleddet;
til dømes human og simultan
Artikkelside

-øse

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk -euse, femininum av -eur; jamfør -ør

Tyding og bruk

suffiks i (eldre) nemning for kvinne som har ei viss stilling, utdanning, rolle eller liknande;
Artikkelside

-øs

adjektiv

Opphav

av tysk -ös eller fransk -eux; av latin -osus ‘utstyrt med’

Tyding og bruk

suffiks i visse adjektiv som omhandlar innhald eller preg;
i ord som nervøs, porøs og tuberkuløs
Artikkelside

-vis

adverb

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adverb av adjektiv;
  2. suffiks brukt til å lage adverb eller adjektiv av substantiv;
Artikkelside

-ør

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk -eur; latin -or

Tyding og bruk

suffiks i substantiv, særleg i personnemningar;
i ord som amatør og leverandør
Artikkelside
Side 1 av 13