Nynorskordboka
-gjengar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein -gjengar | -gjengaren | -gjengarar | -gjengarane |
Opphav
samanheng med gå (1Tyding og bruk
etterledd i samansetningar: ein som går slik førsteleddet nemner;
gangar (1)
- berre i samansetningar:
- blindgjengar
- dobbelgjengar
- fotgjengar
- solegjengar
- svevngjengar