Nynorskordboka
søvngjengar, svevngjengar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein søvngjengar | søvngjengaren | søvngjengarar | søvngjengarane |
| ein svevngjengar | svevngjengaren | svevngjengarar | svevngjengarane |
Tyding og bruk
person som går eller plar gå i søvne;
òg: person som opptrer på ein sløv, umedviten måte