Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

stygg

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Betydning og bruk

  1. som tar seg dårlig ut;
    med utiltalende utseende
    Eksempel
    • være stygg å se på;
    • være stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ha stygg håndskrift;
    • ha et stygt bilde på veggen;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • styggere hus har jeg aldri sett;
    • årets styggeste nybygg
  2. slem, vond
    Eksempel
    • være stygg mot noen;
    • tenke stygge tanker;
    • stygge gjerninger;
    • en stygg beskylding
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farlig, skremmende
    Eksempel
    • sjøen gikk stygg;
    • stygge våpen;
    • en stygg sykdom;
    • en stygg sving
  4. lei, fæl
    Eksempel
    • en stygg affære;
    • en stygg ulykke;
    • være stygg til å banne
  5. faretruende, illevarslende
    Eksempel
    • se stygt ut for noen
    • brukt som adverb:
      • drømme stygt
  6. uvøren, dumdristig
    Eksempel
    • stygg råkjøring
  7. om lyd: høy og skremmende
    Eksempel
    • et stygt skrik;
    • det var stygt å høre på;
    • det piper stygt i mikrofonen
  8. ufyselig, ruskete
    Eksempel
    • stygt vær
  9. Eksempel
    • fortelle stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. brukt som forsterkende forledd;

Faste uttrykk

  • være stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord
Artikkelside

få marsjordre

Betydning og bruk

  1. få beskjed om å sette i gang med noe
  2. bli oppsagt
    Eksempel
    • hun fikk marsjordre da underslaget ble oppdaget
  3. bli utvist fra en kamp
    Eksempel
    • spilleren fikk marsjordre etter den stygge taklingen
Artikkelside

som juling

Betydning og bruk

brukt forsterkende: veldig, enormt;
som bare det;
Se: juling
Eksempel
  • hun er tøff som juling;
  • tennene var stygge som juling;
  • det gikk som bare juling
Artikkelside

ripe i lakken

Betydning og bruk

skade på omdømmet;
Se: lakk, ripe
Eksempel
  • saken var en stygg ripe i lakken for partiet;
  • firmaet hadde noen stygge riper i lakken
Artikkelside

ripe 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • lage riper på bordet

Faste uttrykk

  • ripe i lakken
    skade på omdømmet
    • saken var en stygg ripe i lakken for partiet;
    • firmaet hadde noen stygge riper i lakken
Artikkelside

lakk

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin lacca; opprinnelig fra sanskrit

Betydning og bruk

  1. middel til å stryke på et materiale for å gi en hard, blank og sterk overflate
    Eksempel
    • gi gulvet to strøk lakk
  2. (rød) fast masse som blir tyktflytende ved oppvarming, og som blir brukt til å forsegle brev, pakker og lignende;
  3. ekte eller imitert lær med blank overflate

Faste uttrykk

  • ripe i lakken
    skade på omdømmet
    • saken var en stygg ripe i lakken for partiet;
    • firmaet hadde noen stygge riper i lakken
Artikkelside

merke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette et merke i margen;
    • lime et merke på kofferten;
    • selge merker;
    • gå med foreningens merke på jakka
  2. Eksempel
    • utslett er et merke på visse barnesykdommer
  3. Eksempel
    • at gjøken galer, er et godt merke
  4. Eksempel
    • fett setter stygge merker på klærne;
    • alderen har satt sine merker på henne
  5. Eksempel
    • vin av gammelt, godt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • sette merker etter seg
    ha varige følger;
    ha stor betydning
Artikkelside

scene, sene 2

substantiv hankjønn

Uttale

seˋne

Opphav

gjennom latin; av gresk skene ‘bu, telt’

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, ofte opphøyet fra gulvet, der en forestilling blir vist;
    jamfør podium
    Eksempel
    • scenen i lokalet var dårlig;
    • scenen forestiller en dagligstue
  2. avsnitt i en film eller en akt i et teaterstykke
    Eksempel
    • akten har tre scener
  3. situasjon, opptrinn
    Eksempel
    • det ender med stygge scener og slagsmål
  4. pinlig opptrinn, oppgjør, trette
    Eksempel
    • lage scener

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • gå til scenen
    bli skuespiller
  • sette i scene
    • planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    • sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
Artikkelside

marsjordre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær ordre om avmarsj
Eksempel
  • vente på marsjordre

Faste uttrykk

  • få marsjordre
    • få beskjed om å sette i gang med noe
    • bli oppsagt
      • hun fikk marsjordre da underslaget ble oppdaget
    • bli utvist fra en kamp
      • spilleren fikk marsjordre etter den stygge taklingen
Artikkelside

juling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av jule

Betydning og bruk

  1. det å gi noen flere slag (og spark), for eksempel som straff eller av sinne;
    Eksempel
    • få juling;
    • gi noen juling
  2. hard behandling;
    hard påkjenning
    Eksempel
    • den nye bøyen for bølgemåling tåler juling av hard sjø

Faste uttrykk

  • som juling
    brukt forsterkende: veldig, enormt;
    som bare det
    • hun er tøff som juling;
    • tennene var stygge som juling;
    • det gikk som bare juling
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

styggje, stygge 3

styggja, stygga

verb

Opphav

norrønt styggja

Tyding og bruk

skape redsle eller mothug i;
støyte frå seg;
skremme
Døme
  • han stygde dei frå seg
Artikkelside

stygge 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

stygge 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko som styggjer eller skremmer;
Artikkelside

stygg 2

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Tyding og bruk

  1. som tek seg dårleg ut;
    med utiltalande utsjånad
    Døme
    • vere stygg å sjå på;
    • vere stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ei stygg handskrift;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • eit stygt måleri;
    • det eine huset styggare enn det andre;
    • det styggaste bygget i byen
  2. slem, uskikkeleg, vond
    Døme
    • vere stygg mot nokon;
    • ei stygg skulding;
    • stygge gjerningar
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farleg, skremmande
    Døme
    • ein stygg sving;
    • ein stygg sjukdom;
    • stygge våpen
  4. fæl, lei
    Døme
    • ei stygg ulykke;
    • ein stygg affære;
    • vere stygg til å banne
  5. faretruande, illevarslande
    Døme
    • sjå stygt ut for nokon
    • brukt som adverb:
      • drøyme stygt
  6. dumdristig, tankelaus
    Døme
    • stygg køyring
  7. om lyd: høg og skremmande
    Døme
    • eit stygt skrik;
    • det var stygt å høyre
  8. ufyseleg, ruskete
    Døme
    • stygt vêr
  9. Døme
    • fortelje stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. redd, sky;
    jamfør folkestygg
  11. brukt som forsterkande forledd;

Faste uttrykk

  • vere stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord
Artikkelside

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad
Artikkelside

marsjordre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær ordre om avmarsj
Døme
  • vente på marsjordre

Faste uttrykk

  • få marsjordre
    • få beskjed om å setje i gang med noko
    • bli oppsagd
      • ho fekk marsjordre da underslaget vart oppdaga
    • bli utvist frå ein kamp
      • spelaren fekk marsjordre etter den stygge taklinga
Artikkelside

grep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gripe

Tyding og bruk

  1. det å gripe med hendene;
    Døme
    • ta eit fast grep i armen;
    • opne boksen med eit enkelt grep
  2. jamfør veggrep
    Døme
    • bildekk med godt grep
  3. Døme
    • stramme grepet om undersåttane;
    • ha eit godt grep på publikum
  4. Døme
    • ha det rette grepet på arbeidet
  5. Døme
    • eit lurt grep;
    • gjere nokre stygge grep
  6. mengd ein kan ta i ei hand;
    Døme
    • eit grep mjøl
  7. plassering av fingrar på visse instrument
    Døme
    • kunne tre grep på gitar
  8. i folketru: sjukdom som kjem av berøring av døde eller overnaturlege skapningar;
    jamfør trollgrep

Faste uttrykk

  • falle for eige grep
    øydeleggje for seg sjølv
  • ta grep
    ta kontroll
    • dei må ta grep for å kome i økonomisk balanse
Artikkelside

ansikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk , opphavleg ‘det ein ser på’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • eit kjent ansikt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • her kan du møte kjende ansikt

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett imot kvarandre
    • stå ansikt til ansikt
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentleg) skam
    • skandalen gjorde at dei tapte ansikt;
    • avgjerdsla førte til at eg mista ansikt
  • opp i ansiktet
    til ein annan på ein beintfram måte
    • lyge ein rett opp i ansiktet;
    • ho ler han opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjere ansikt
    lage stygge grimasar
  • slag i ansiktet
    sterk, uventa krenking
    • situasjonen er ein tankevekkjar, eit slag i ansiktet
  • vise sitt sanne ansikt
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside

styggetøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leie, stygge skapningar;
fæle folk;
Artikkelside

få marsjordre

Tyding og bruk

  1. få beskjed om å setje i gang med noko
  2. bli oppsagd
    Døme
    • ho fekk marsjordre da underslaget vart oppdaga
  3. bli utvist frå ein kamp
    Døme
    • spelaren fekk marsjordre etter den stygge taklinga
Artikkelside
Side 1 av 3