Avansert søk

71 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

stopp 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. materiale til å stoppe (1 med
    Eksempel
    • stoler uten stopp og puter

stopp 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stoppe (2, stans, opphold
    Eksempel
    • arbeide uten stopp;
    • plutselig var det stopp;
    • lønnsstopp, prisstopp
  2. Eksempel
    • buss-stopp

Faste uttrykk

  • si stopp
    si fra at en ikke vil mer;
    protestere
    • til slutt måtte jeg si stopp på grunn av alt stresset

stoppe 1

verb

Opphav

norrønt stoppa; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. fylle med stopp (1
    Eksempel
    • stoppe møbler;
    • stoppe ut fugler og dyr
  2. reparere med nål og garn, bøte
    Eksempel
    • stoppe strømper

stoppe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • bussen stoppet med et rykk;
  • stoppe opp;
  • stoppe munnen på en;
  • stopp tyven!

søvn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; jamfør sove

Betydning og bruk

  1. fysisk og mental hviletilstand der en lukker øynene;
    det å sove (1)
    Eksempel
    • ligge i dyp søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekke noen av søvnen;
    • bli rykket ut av søvnen av vekkerklokka;
    • jeg må få meg litt søvn
  2. tilstand (hos levende organismer) med nedsatt aktivitet, stopp i vekst og nedsatte livsfunksjoner;
  3. materie en får i øyekroken når en sover
    Eksempel
    • søvnen klistret seg til øyevippene;
    • pirke søvnen ut av øyekroken

Faste uttrykk

  • evig søvn
  • falle i søvn
    gå fra våken til sovende tilstand;
    sovne
  • gni søvnen ut av øynene
  • i søvne
    mens en sover;
    i ørska
    • gå i søvne;
    • hun går omkring som i søvne

skiskyting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skisport der en går fort på ski og har stopp der en, både stående og liggende, skal skyte på en blink fra 50 meters avstand
Eksempel
  • skiskyting er en populær idrett;
  • NM i skiskyting

stans

substantiv hankjønn

Opphav

av stanse (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • stans i arbeidet;
  • praten gikk uten stans

si stopp

Betydning og bruk

protestere, si fra (at de ikke vil mer);
Se: stopp
Eksempel
  • lønnsstopp, prisstopp;
  • plutselig var det stopp;
  • arbeide uten stopp

sette ned foten

Betydning og bruk

sette en stopper for;
si stopp;
Se: fot
Eksempel
  • barna er interessert, men de voksne setter ned foten

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort

Nynorskordboka 36 oppslagsord

stopp 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. materiale til å stoppe (2 med
    Døme
    • stolar utan stopp og puter

stopp 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å stoppe (3, stans, stogg;
    Døme
    • lønsstopp;
    • motorstopp;
    • arbeide utan stopp;
    • brått var det stopp
  2. det at noko er slutt
    Døme
    • med dette får vi seie stoppmed dette får vi (av)slutte
  3. Døme
    • buss-stopp

Faste uttrykk

  • seie stopp
    seie frå at ein ikkje vil meir;
    protestere
    • med dette får vi seie stopp

stoppe 2

stoppa

verb

Opphav

norrønt stoppa; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. fylle med stopp (1
    Døme
    • stoppe møblar;
    • stoppe ut fuglar og dyr
  2. reparere med nål og tråd;
    bøte
    Døme
    • stoppe strømper

stoppe 3

stoppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • stopp tjuven!
  • stoppe kjeften på einfå ein til å teie;
  • bussen stoppa med eit rykk;
  • stoppe opp

søvn, svevn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; jamfør sove

Tyding og bruk

  1. fysisk og mental kviletilstand der ein lukkar auga;
    det å sove (1)
    Døme
    • liggje i djup søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekkje nokon av søvnen;
    • bli rykt ut av søvnen av vekkjarklokka;
    • eg må få meg litt søvn
  2. tilstand (hos levande organismar) med nedsett aktivitet, stopp i vekst og nedsette livsfunksjonar;
  3. materie ein får i augekroken når ein søv
    Døme
    • pirke søvnen ut av augekroken

Faste uttrykk

  • evig søvn
    død (1, 1)
    • han fall i evig søvn;
    • ho søver den evige søvnen
  • falle i søvn
    gå frå vaken til sovande tilstand;
    sovne
  • gni søvnen ut av auga
  • i søvne
    medan ein søv;
    i ørska
    • gå i søvne;
    • han går omkring som i søvne

skiskyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skisport der ein går fort på ski og har stopp der ein både ståande og liggjande skal skyte på ein blink frå 50 meters avstand
Døme
  • i skiskyting bruker dei finkalibra gevær;
  • VM i skiskyting

hal 2

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

  • stopp en hal
    (etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt

i veg

Tyding og bruk

Sjå: veg
  1. av garde;
    av stad
    Døme
    • dei la i veg;
    • dei tok i veg
  2. utan stopp;
    Døme
    • ho skreiv i veg;
    • han snakka i veg, utan stopp

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. Døme
    • sjå vegane etter kyrne i åkeren
  4. lage eller rydde opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  5. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  6. Døme
    • ha lang veg heim;
    • sjå nokon på lang veg
  7. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  8. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  9. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte;
    i ord som kledeveg og matveg
  10. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    • av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    • utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    • på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringte
    • i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    • brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

dvale

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvala(n)

Tyding og bruk

  1. tilstand (hos levande organismar) med nedsett aktivitet, stopp i vekst og nedsette livsfunksjonar på grunn av ugunstige ytre tilhøve
    Døme
    • epla ligg i dvale;
    • bjørnen har vakna frå dvalen;
    • bakteriane kan liggje i dvale i fleire tiår
  2. i overført tyding: passivitet, ventetid, pause
    Døme
    • folket vakna opp av dvalen;
    • planane har lege i dvale;
    • bandet gjekk i dvale