Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

stadfestelse

substantiv hankjønn

stadfesting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bekreftende uttalelse, erklæring
Artikkelside

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Eksempel
    • konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk

Artikkelside

bekreftelse

substantiv hankjønn

Uttale

bekrefˊtelse

Opphav

av bekrefte

Betydning og bruk

  1. noe som styrker eller viser riktigheten av noe
    Eksempel
    • en overbevisende bekreftelse av Einsteins teori
  2. bekreftende erklæring;
    stadfestelse
    Eksempel
    • motta en bekreftelse av påmeldingen til kurset
  3. aksept og anerkjennelse
    Eksempel
    • behovet for å få bekreftelse på egen verdi
Artikkelside

sanksjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av sancire ‘hellige’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nekte sanksjon
  2. straffetiltak overfor en stat
    Eksempel
    • sette i verk økonomiske sanksjoner
  3. negativ reaksjon på noens atferd;
    Eksempel
    • økonomiske sanksjoner;
    • reagere med sanksjon
Artikkelside

godkjenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å godkjenne eller bli godkjent;
Eksempel
  • vente på godkjenning fra departementet
Artikkelside

svart 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av svart (2

Betydning og bruk

svart farge
Eksempel
  • gjøre svart til hvitt;
  • være kledd i svart

Faste uttrykk

  • svart på hvitt
    skriftlig stadfesting på noe
Artikkelside

hvitt, kvitt 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hvit farge
    Eksempel
    • litt hvitt gjør rommet lysere;
    • være kledd i hvitt
  2. hvitt fargestoff

Faste uttrykk

  • kjole og hvitt
    selskapsantrekk til menn med svart snippkjole og bukse og hvit skjorte
  • svart på hvitt
    skriftlig stadfesting på noe
Artikkelside

ratifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av ratifisere

Betydning og bruk

endelig godkjenning eller stadfesting;
Artikkelside

håndtakes, handtakes, handtas, håndtas

verb

Betydning og bruk

ta hverandre i hendene (som hilsen eller til stadfesting av en avtale)
Eksempel
  • hun håndtokes med hver og én
Artikkelside

håndslag, handslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kraftig håndtrykk (som hilsen, som tegn på vennskap eller som stadfesting av avtale)
  2. i overført betydning: støtte, hjelp, assistanse
    Eksempel
    • innsamlingsaksjonen er et håndslag til våre streikende kolleger
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

stadfesting

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt staðfesting

Tyding og bruk

det å stadfeste;
Døme
  • få ei skriftleg stadfesting av el. på vedtaket
Artikkelside

avskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. det å skrive av
    Døme
    • avskrift av eit lydopptak;
    • den innleverte oppgåva var rein avskrift frå nettet
  2. skriven kopi
    Døme
    • ta ei avskrift av noko;
    • stadfesting om rett avskrift
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i tyding 1–7, trykklett i tyding 8–10; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. godt, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • vel møtt!
    • vel heim!
    • gjere vel – gjere ei god gjerning;
    • gjer så vel! – ver så god!
    • kome vel med;
    • det er vel og bra
  2. nøye (2, omhugsamt
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. Døme
    • høyre, sjå noko vel
  4. gjerne, utan bry eller strev
    Døme
    • dei kunne vel ha gjort det
  5. fullt ut; jamfør òg så vel som
    Døme
    • kåpa var vel lang;
    • godt og vel 50 hl sild;
    • 50 hl og vel så det;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  6. i vedgåing: rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  7. i, som stadfesting, oppsummering:
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • ja vel, er det slik å forstå
  8. for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells vel!
  9. for å uttrykkje det sannsynlege: nok, truleg, venteleg
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  10. i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel aldri nypresten?

Faste uttrykk

  • måle vel
    gje godt mål
  • vel å merke
    legg særleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside

svart 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av svart (2

Tyding og bruk

  1. svart farge
    Døme
    • gjere svart til kvitt;
    • vere kledd i svart
  2. sjakkspelar med svarte brikker
    Døme
    • svart vinn partiet

Faste uttrykk

  • svart på kvitt
    skriftleg stadfesting på noko
Artikkelside

sanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere sann (1, 1);
    samsvar med røynda
    Døme
    • tvile på sanninga i ein påstand;
    • den reine sanninga;
    • gudsens sanning;
    • i sanning eit godt menneske;
    • det er ikkje heile sanninga
  2. forteljing eller utsegn som samsvarer med det røynlege
    Døme
    • halde seg til sanninga;
    • fortelje nokon sanninga;
    • absolutt sanning;
    • filosofisk sanning;
    • vitskapleg sanning
  3. det å sanne;
    Døme
    • eg fekk ikkje noka sanning på det
  4. truskap, ærlegdom
    Døme
    • tene Herren i sanning

Faste uttrykk

  • forvalte sanninga
    kunne definere kva som er den rette oppfatninga av ei sak
    • stadig fleire hevdar å forvalte sanninga;
    • ha monopol på å forvalte sanninga
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene
Artikkelside

kvitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kvit

Tyding og bruk

  1. kvit farge
    Døme
    • flagget i raudt, kvitt og blått;
    • kle seg i kvitt
  2. kvitt fargestoff

Faste uttrykk

  • kjole og kvitt
    finklede for menn med svart snippkjole og bukse og kvit skjorte
  • svart på kvitt
    skriftleg stadfesting på noko
Artikkelside

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
Artikkelside

eid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eiðr

Tyding og bruk

  1. høgtideleg fråsegn eller stadfesting, særleg i retten
    Døme
    • gjere eid på noko;
    • sverje falsk eid;
    • vere under eid;
    • den nye presidenten vart teken i eid
  2. Døme
    • setje i ein eid

Faste uttrykk

  • ta i eid
    la (nokon) gjere eid
Artikkelside
Side 1 av 4