Artikkelside

Bokmålsordboka

bekrefte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å bekreftebekrefterbekreftahar bekreftabekreft!
bekreftethar bekreftet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
bekrefta + substantivbekrefta + substantivden/det bekrefta + substantivbekrefta + substantivbekreftende
bekreftet + substantivbekreftet + substantivden/det bekreftede + substantivbekreftede + substantiv
den/det bekreftete + substantivbekreftete + substantiv

Uttale

bekrefˊte

Opphav

fra lavtysk ‘gi kraft’

Betydning og bruk

  1. bevitne riktigheten av;
    erkjenne
    Eksempel
    • rett avskrift bekreftes;
    • meldingen er ennå ikke bekreftet
  2. Eksempel
    • bekrefte dåpsløftet sitt;
    • dette bekrefter mitt inntrykk;
    • unntaket som bekrefter regelen