Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

spotte

verb

Opphav

norrønt spotta; beslektet med spytte

Betydning og bruk

  1. gjøre narr av, håne
    Eksempel
    • spotte en;
    • spotte Gud
  2. som adjektiv og adverb i presens partisipp:
    Eksempel
    • et spottende smil;
    • se spottende på en

ironisere

verb

Opphav

av gresk eironizein

Betydning og bruk

bruke ironi, uttale seg ironisk, spotte
Eksempel
  • ironisere over noe

narr

substantiv hankjønn

Opphav

tysk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
  2. person som andre ler av
    Eksempel
    • en innbilsk narr
  3. spøk, ap (2

Faste uttrykk

  • gjøre narr av
    håne, spotte (noen)
  • gjøre noen til narr
    gjøre noen til latter;
    drive gjøn med noen
  • holde noen for narr
    lure noen

håne

verb

Opphav

av hån

Betydning og bruk

vise forakt for;
Eksempel
  • håne noen for noe;
  • håne noens minne;
  • føle seg hånet

gjøre narr av

Betydning og bruk

håne, spotte (noen);
Se: narr

banne i kirken

Betydning og bruk

motsi eller spotte en autoritet eller noe hellig;
Se: banne
Eksempel
  • å motsi lederne var å banne i kirken

gudsbespottelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å spotte Gud eller religion;
Eksempel
  • fjerne forbudet mot gudsbespottelse

satirisere

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • satirisere over noe

forhåne

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

tiltale eller behandle nedlatende, respektløst eller onskapsfullt;

bespotte

verb

Uttale

bespotˊte

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

håne, spotte (noe hellig)
Eksempel
  • bespotte Guds navn

Nynorskordboka 25 oppslagsord

spotte

spotta

verb

Opphav

norrønt spotta, av spott (1; samanheng med spytte

Tyding og bruk

  1. gjere narr av;
    • spotte nokon;
    • spotte Gud
  2. i presens partisipp:
    • sjå spottande på nokon

ironisere

ironisera

verb

Opphav

av gresk eironizein

Tyding og bruk

bruke ironi, tale ironisk, spotte
Døme
  • ironisere over noko

neise

neisa

verb

Opphav

norrønt hneisa

Tyding og bruk

gjere narr av;
Døme
  • neise nokon med noko;
  • neise opp

narr

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
  2. person som andre ler av
    Døme
    • ein innbilsk narr
  3. spøk, ap (2

Faste uttrykk

  • gjere narr av
    ape med, spotte (nokon)
  • gjere nokon til narr
    gjere nokon til latter;
    drive gjøn med nokon
  • halde nokon for narr
    lure nokon

håne 2

håna

verb

Opphav

av hån (1

Tyding og bruk

syne vanvyrd for;
Døme
  • håne nokon for noko;
  • håne minnet etter nokon;
  • kjenne seg håna

finne åt

Tyding og bruk

laste, spotte;
Sjå: åt

gjere narr av

Tyding og bruk

ape med, spotte (nokon);
Sjå: narr

banne i kyrkja

Tyding og bruk

seie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt;
Sjå: banne
Døme
  • å seie dette høgt er å banne i kyrkja

hæde

hæda

verb

Opphav

norrønt hæða; jamfør håd

Tyding og bruk

Døme
  • han vart hædd og jaga

gudsspotting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å spotte Gud eller religion;