Bokmålsordboka
forhåne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forhåne | forhåner | forhåna | har forhåna | forhån! |
| forhånet | har forhånet | |||
| forhånte | har forhånt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forhåna + substantiv | forhåna + substantiv | den/det forhåna + substantiv | forhåna + substantiv | forhånende |
| forhånet + substantiv | forhånet + substantiv | den/det forhånede + substantiv | forhånede + substantiv | |
| den/det forhånete + substantiv | forhånete + substantiv | |||
| forhånt + substantiv | forhånt + substantiv | den/det forhånte + substantiv | forhånte + substantiv | |
Opphav
fra lavtysk eller tysk; av for- (2Betydning og bruk
tiltale eller behandle nedlatende, respektløst eller onskapsfullt;