Artikkelside

Bokmålsordboka

bespotte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å bespottebespotterbespottahar bespottabespott!
bespottethar bespottet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
bespotta + substantivbespotta + substantivden/det bespotta + substantivbespotta + substantivbespottende
bespottet + substantivbespottet + substantivden/det bespottede + substantivbespottede + substantiv
den/det bespottete + substantivbespottete + substantiv

Uttale

bespotˊte

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

håne, spotte (noe hellig)
Eksempel
  • bespotte Guds navn