Bokmålsordboka
ironisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ironisere | ironiserer | ironiserte | har ironisert | ironiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ironisert + substantiv | ironisert + substantiv | den/det ironiserte + substantiv | ironiserte + substantiv | ironiserende |
Opphav
av gresk eironizeinBetydning og bruk
bruke ironi, uttale seg ironisk, spotte
Eksempel
- ironisere over noe