Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
144 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

snakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk snack

Betydning og bruk

  1. det å snakke;
    prat, samtale
    Eksempel
    • gi seg i snakk med noen;
    • komme i snakk med noen;
    • oppholde noen med snakk
  2. rykte, sladder
    Eksempel
    • snakket går om dem på bygda
  3. tøv, tøys
    Eksempel
    • hva er det for snakk?

Faste uttrykk

  • være snakk om
    dreie seg om;
    være tale om
    • det er ikke snakk om å gjøre endringer
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakke med hverandre;
    • snakke på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    • henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    • irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside

tåpen

adjektiv

Betydning og bruk

som oppfører seg som en tåpe;
dum, toskete
Eksempel
  • snakk om å være tåpen!
Artikkelside

forskjellig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. med ulike egenskaper eller kjennetegn;
    Eksempel
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • de to søstrene er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkter kom fram;
    • komme fra forskjellige land;
    • kjøpe forskjellige typer
    • brukt som adverb:
      • oppleve ulykken forskjellig;
      • bli behandlet forskjellig;
      • reagere forskjellig
  2. Eksempel
    • vi kjøpte forskjellige småting;
    • komme i snakk med forskjellige folk;
    • pusle med forskjellige ting
    • brukt som substantiv:
      • det er forskjellig vi må snakke om;
      • snakke med forskjellige
  3. i flertall: flere
    Eksempel
    • det var forskjellige ting å velge mellom
  4. i flertall: enkelte
    Eksempel
    • ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymse, diverse (1
    • studere litt forskjellig;
    • sysle med litt forskjellig
Artikkelside

slibrig

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk slibberich, av slipper ‘glatt, slibrig’

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • slibrige vitser;
    • slibrig snakk
Artikkelside

tomprek

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

innholdsløs småprat;
løst snakk;
Artikkelside

tomprat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

innholdsløst småprat;
løst snakk;
Eksempel
  • komme bare med tomprat
Artikkelside

sladder

substantiv hankjønn

Opphav

av sladre

Betydning og bruk

  1. upålitelig snakk og rykter om andre;
    nedsettende omtale;
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • sladderen var direkte ondsinnet
  2. vennskapelig og uforpliktende prat (1) uten noe særlig tema
Artikkelside

singularis, singular

substantiv hankjønn

Opphav

av latin singulus ‘eneste, enkelt’

Betydning og bruk

i grammatikk: form av et ord eller en frase som viser at det er snakk om én;
forkorta sg. eller sing.;
motsatt pluralis
Artikkelside

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. usedvanlig skue
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

snakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk snack

Tyding og bruk

  1. det å snakke;
    prat, samtale
    Døme
    • gje seg i snakk med nokon;
    • kome i snakk med nokon;
    • ikkje ville høyre snakk om betaling
  2. rykte, sladder
    Døme
    • fare med laust snakk
  3. tøv, tøys
    Døme
    • kom ikkje her med snakk

Faste uttrykk

  • vere snakk om
    dreie seg om;
    vere tale om
    • det er ikkje snakk om ei alvorleg ulukke
Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    • irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

tompreik

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innhaldslaus småprat;
laust snakk;
Artikkelside

tomprat

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

innhaldslaus småprat;
laust snakk;
Døme
  • kome berre med tomprat
Artikkelside

utomsnakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snakk som ikkje vedkjem saka;
Artikkelside

utanomsnakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snakk som ikkje vedkjem saka;
likegyldig og uvesentleg snakk
Døme
  • kome med utanomsnakk når ein skal svare for seg
Artikkelside

snakke bort

Tyding og bruk

leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne);
Sjå: snakke
Døme
  • ikkje snakk bort det barnet seier!
Artikkelside

snakke nokon rundt

Tyding og bruk

overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
Sjå: rundt, snakke
Artikkelside

vekk

adverb

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt á veg ‘på veg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kom deg vekk!
    • få vekk bilane frå bustadområda;
    • boka kom vekk under flytting
  2. i uttrykk
    Døme
    • fort, stadig, villig vekk – i eitt sett, titt og jamt, titt og ofte;
    • snakk vekk! – tal i veg!
  3. Døme
    • pengane er vekk!
    • vere vekk frå arbeidet;
    • heilt vekk i kvarandre – blindt forelska
Artikkelside