Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

smitte 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘skitne til’

Betydning og bruk

  1. gjøre syk på grunn av smitte (1, 2)
    Eksempel
    • bli smittet av tuberkulose;
    • han smittet hele familien
  2. Eksempel
    • hun er smittet av politisk fanatisme
    • brukt som adjektiv:
      • en smittende latter;
      • smittende rytmer
  3. farge av;
    sette flekker
    Eksempel
    • malingen smitter av

smitte 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘flekk, smuss’

Betydning og bruk

  1. overføring av smittestoff;
    Eksempel
    • utsette seg for smitte
  2. Eksempel
    • smitten spredte seg med drikkevannet
  3. (dårlig) påvirkning, innflytelse
    Eksempel
    • samfunnet utsettes for åndelig smitte

venerisk

adjektiv

Opphav

fra latin, etter den romerske kjærlighetsgudinnen Venus

Betydning og bruk

  1. i medisin: som kan smitte seksuelt
    Eksempel
    • venerisk sykdom
  2. som behandler kjønnssykdommer
    Eksempel
    • venerisk avdeling

vektor

substantiv hankjønn

Uttale

vekˊtor, i flertall vekˊtorer eller  vektoˊrer

Opphav

fra latin, av vehere ‘føre, bære’

Betydning og bruk

  1. matematisk enhet som uttrykker mengde og retning
    Eksempel
    • kraft kan uttrykkes som en vektor
  2. i medisin: vesen som overfører smitte;
    Eksempel
    • insekter er en typisk vektor

urenhet, ureinhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av uren

Betydning og bruk

  1. det å være uren
    Eksempel
    • sykdom og pest ble oppfattet som urenhet og smitte
  2. noe som er urent, oppblandet eller skittent
    Eksempel
    • det var urenheter i drikkevannet;
    • urenheter i huden
  3. Eksempel
    • alt som hadde med lettsindighet og urenhet å gjøre ble bannlyst fra kirken

subtil

adjektiv

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘fint vevd’

Betydning og bruk

  1. som framstår på en dempet eller utydelig måte;
    Eksempel
    • subtile symptomer kan være en indikasjon på smitte;
    • de hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan være vanskelig å avdekke;
    • det handler om subtile forskjeller som ikke er så enkle å få øye på
  2. svært utviklet, detaljert eller avansert;
    Eksempel
    • en subtil teori bidrog til å løse mysteriet;
    • maleriet var preget av subtile detaljer

smittsom

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som overføres ved smitte (1, 2)
    Eksempel
    • smittsomme sykdommer
  2. i overført betydning: fristende å etterligne
    Eksempel
    • den nye moten er smittsom

smittesykdom, smittesjukdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sykdom som sprer seg ved smitte (1, 1);
smittsom sykdom
Eksempel
  • høysesong for smittesykdommer

smittevern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tiltak som skal forebygge og hindre at smitte (1, 2) blir spredt
Eksempel
  • barnehagen manglet retningslinjer for smittevern

smittekilde

substantiv hankjønn

smittekjelde

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

årsak til smitte (1, 1)
Eksempel
  • mattilsynet har funnet smittekilden

Nynorskordboka 33 oppslagsord

smitte 2

smitta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘skitne til’

Tyding og bruk

  1. gjere sjuk på grunn av smitte (1, 2)
    Døme
    • han smitta heile familien med hosten sin;
    • bli smitta av tuberkulose
  2. Døme
    • bli smitta av religiøs fanatisme
    • brukt som adjektiv:
      • ha ein smittande lått;
      • smittande rytmar
  3. farge av;
    setje flekker
    Døme
    • målinga smittar av

smitte 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘flekk, skit’

Tyding og bruk

  1. overføring av smittestoff;
    Døme
    • smitte er opphav til sjukdomen
  2. Døme
    • smitten breidde seg med drikkevatnet
  3. (dårleg) innverknad, påverknad
    Døme
    • ungdomen blir utsett for smitte frå valdsfilmar

smite 2

smita

verb

Opphav

av smite (1

Tyding og bruk

smite 3

smita

verb

Opphav

jamfør smiten

Tyding og bruk

spisse seg til, smalne i enden
Døme
  • smite som ein kile

venerisk

adjektiv

Opphav

frå latin, etter den romerske kjærleiksgudinna Venus

Tyding og bruk

  1. i medisin: som kan smitte seksuelt
    Døme
    • venerisk sjukdom
  2. som gjev legehjelp mot kjønnssjukdomar
    Døme
    • venerisk avdeling

vektor

substantiv hankjønn

Uttale

vekˊtor, i fleirtal vekˊtorar eller  vektoˊrar

Opphav

frå latin, av vehere ‘føre, bere’

Tyding og bruk

  1. matematisk eining som uttrykkjer mengd og retning
    Døme
    • fart kan uttrykkjast som ein vektor
  2. i medisin: vesen som overfører smitte;
    Døme
    • insekt er ein typisk vektor

fengje 3, fenge 3

fengja, fenga

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med fange (3 og (2

Tyding og bruk

  1. ta fyr, fate
    Døme
    • veden, elden fengjer (i)
  2. skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
    Døme
    • diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
    • i presens partisipp: som vekkjer eldhug;
      oppglødande;
      eggjande;
      frisk (2
      • fengjande tale, appell, musikk
  3. gå til åtak (på);
    Døme
    • sotta fengde
    • i perfektum partisipp:
      • vere fengd av sott;
      • vere fengd med lusjamfør -fengd (2)

subtil

adjektiv

Opphav

frå latin, opphavleg ‘fint vove’

Tyding og bruk

  1. som framstår på ein dempa eller utydeleg måte;
    Døme
    • subtile symptom kan vere ein indikasjon på smitte;
    • dei hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan vere vanskeleg å avdekkje;
    • det handlar om subtile skilnader som ikkje er så enkle å få auge på
  2. svært utvikla, detaljert eller avansert;
    Døme
    • ein subtil teori bidrog til å løyse mysteriet;
    • måleriet var prega av subtile detaljar

smittevern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tiltak som skal førebyggje og hindre at smitte (1, 2) blir spreidd
Døme
  • barnehagen mangla retningslinjer for smittevern

smittebombe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

person, stad eller forhold som er årsak til at smitte (2, 2) spreier seg
Døme
  • skulebussane kan bli ei smittebombe