Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

smitte 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘skitne til’

Betydning og bruk

  1. gjøre syk på grunn av smitte (1, 2)
    Eksempel
    • bli smittet av tuberkulose;
    • han smittet hele familien
  2. Eksempel
    • hun er smittet av politisk fanatisme
    • brukt som adjektiv:
      • en smittende latter;
      • smittende rytmer
  3. farge av;
    sette flekker
    Eksempel
    • malingen smitter av
Artikkelside

smitte 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘flekk, smuss’

Betydning og bruk

  1. overføring av smittestoff;
    Eksempel
    • utsette seg for smitte
  2. Eksempel
    • smitten spredte seg med drikkevannet
  3. (dårlig) påvirkning, innflytelse
    Eksempel
    • samfunnet utsettes for åndelig smitte
Artikkelside

urenhet, ureinhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av uren

Betydning og bruk

  1. det å være uren
    Eksempel
    • sykdom og pest ble oppfattet som urenhet og smitte
  2. noe som er urent, oppblandet eller skittent
    Eksempel
    • det var urenheter i drikkevannet;
    • urenheter i huden
  3. Eksempel
    • alt som hadde med lettsindighet og urenhet å gjøre ble bannlyst fra kirken
Artikkelside

subtil

adjektiv

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘fint vevd’

Betydning og bruk

  1. som framstår på en dempet eller utydelig måte;
    Eksempel
    • subtile symptomer kan være en indikasjon på smitte;
    • de hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan være vanskelig å avdekke;
    • det handler om subtile forskjeller som ikke er så enkle å få øye på
  2. svært utviklet, detaljert eller avansert;
    Eksempel
    • en subtil teori bidrog til å løse mysteriet;
    • maleriet var preget av subtile detaljer
Artikkelside

smittsom

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som overføres ved smitte (1, 2)
    Eksempel
    • smittsomme sykdommer
  2. i overført betydning: fristende å etterligne
    Eksempel
    • den nye moten er smittsom
Artikkelside

smittesykdom, smittesjukdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sykdom som sprer seg ved smitte (1, 1);
smittsom sykdom
Eksempel
  • høysesong for smittesykdommer
Artikkelside

smittevern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tiltak som skal forebygge og hindre at smitte (1, 2) blir spredt
Eksempel
  • barnehagen manglet retningslinjer for smittevern
Artikkelside

smittekilde

substantiv hankjønn

smittekjelde

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

årsak til smitte (1, 1)
Eksempel
  • mattilsynet har funnet smittekilden
Artikkelside

smittebærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

inidvid eller organisme som bærer i seg og sprer smitte (1, 2)
Eksempel
  • flåtten kan være smittebærer
Artikkelside

smittebombe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

person, sted eller forhold som er årsak til at smitte (1, 2) sprer seg
Eksempel
  • når en er syk, kan en bli en smittebombe for andre
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

smitte 2

smitta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘skitne til’

Tyding og bruk

  1. gjere sjuk på grunn av smitte (1, 2)
    Døme
    • han smitta heile familien med hosten sin;
    • bli smitta av tuberkulose
  2. Døme
    • bli smitta av religiøs fanatisme
    • brukt som adjektiv:
      • ha ein smittande lått;
      • smittande rytmar
  3. farge av;
    setje flekker
    Døme
    • målinga smittar av
Artikkelside

smitte 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘flekk, skit’

Tyding og bruk

  1. overføring av smittestoff;
    Døme
    • smitte er opphav til sjukdomen
  2. Døme
    • smitten breidde seg med drikkevatnet
  3. (dårleg) innverknad, påverknad
    Døme
    • ungdomen blir utsett for smitte frå valdsfilmar
Artikkelside

smite 2

smita

verb

Opphav

av smite (1

Tyding og bruk

Artikkelside

smite 3

smita

verb

Opphav

jamfør smiten

Tyding og bruk

spisse seg til, smalne i enden
Døme
  • smite som ein kile
Artikkelside

fengje 3, fenge 3

fengja, fenga

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med fange (3 og få (2

Tyding og bruk

  1. ta fyr, fate
    Døme
    • veden, elden fengjer (i)
  2. skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
    Døme
    • diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
    • i presens partisipp: som vekkjer eldhug;
      oppglødande;
      eggjande;
      frisk (2
      • fengjande tale, appell, musikk
  3. gå til åtak (på);
    Døme
    • sotta fengde
    • i perfektum partisipp:
      • vere fengd av sott;
      • vere fengd med lus – jamfør -fengd (2)
Artikkelside

subtil

adjektiv

Opphav

frå latin, opphavleg ‘fint vove’

Tyding og bruk

  1. som framstår på ein dempa eller utydeleg måte;
    Døme
    • subtile symptom kan vere ein indikasjon på smitte;
    • dei hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan vere vanskeleg å avdekkje;
    • det handlar om subtile skilnader som ikkje er så enkle å få auge på
  2. svært utvikla, detaljert eller avansert;
    Døme
    • ein subtil teori bidrog til å løyse mysteriet;
    • måleriet var prega av subtile detaljar
Artikkelside

smittevern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tiltak som skal førebyggje og hindre at smitte (1, 2) blir spreidd
Døme
  • barnehagen mangla retningslinjer for smittevern
Artikkelside

smittebombe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

person, stad eller forhold som er årsak til at smitte (2, 2) spreier seg
Døme
  • skulebussane kan bli ei smittebombe
Artikkelside

smittsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan overførast med smitte (2, 2)
    Døme
    • smittsame sjukdomar
  2. i overført tyding: freistande å ta etter
    Døme
    • den nye moten er smittsam
Artikkelside

smitting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • risiko for smitting
Artikkelside