Bokmålsordboka
smitte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smitte | smitter | smitta | har smitta | smitt! |
| smittet | har smittet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smitta + substantiv | smitta + substantiv | den/det smitta + substantiv | smitta + substantiv | smittende |
| smittet + substantiv | smittet + substantiv | den/det smittede + substantiv | smittede + substantiv | |
| den/det smittete + substantiv | smittete + substantiv | |||