Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
småting
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten gjenstand
bagatell
Artikkelside
uvesentlighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bagatell
,
småting
Eksempel
slike
uvesentligheter
bryr vi oss ikke om
Artikkelside
pung
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pungr
Betydning og bruk
liten pose av skinn, tøy
eller lignende
til å bære med seg småting i, særlig penger
;
portemoné
som etterledd i ord som
pengepung
tobakkspung
hudpose rundt testiklene
;
skrotum
hudpose på buken hos
pungdyr
til å bære ungene i
Faste uttrykk
grave dypt i pungen
betale mye for noe
;
gi en stor sum
gripe dypt i pungen
betale godt
;
gi en stor sum
straffe noen på pungen
straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling
eller
motytelse
svi på pungen
koste mye
ferieturen sved på pungen for familien
Artikkelside
meny
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
menu
, opprinnelig ‘småting, detalj (i et større måltid)'
;
fra
latin
minutus
‘liten’
Betydning og bruk
fortegnelse over serveringsrekkefølge av retter (og viner) i et større måltid
Eksempel
fastsette
menyen
større måltid
Eksempel
servere en utsøkt
meny
liste over rettene på et spisested
;
spisekart
Eksempel
dagens
meny
;
koteletter står ikke på
menyen
i dag
i IT: liste over valgmuligheter i programvare
Artikkelside
minutiøs
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
minutsiøˊs
;
minusiøˊs
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
nylatin
;
av
latin
minutiae
‘småting’, av
minuere
‘forminske’
Betydning og bruk
omhyggelig
;
nøyaktig
(3)
,
detaljert
Eksempel
et
minutiøst
arbeid
;
en
minutiøs
gransking
Artikkelside
ubetydelighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ubetydelig person, middelmådighet
småting
,
bagatell
Eksempel
det som gjenstår, er bare
ubetydeligheter
Artikkelside
tue
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þúfa
Betydning og bruk
rund, liten forhøyning i skogbunn, myr
eller lignende
Eksempel
hoppe tørrskodd fra
tue
til
tue
i myra
;
liten
tue
kan velte stort lass
–
småting kan gjøre stor skade
maurtue
Faste uttrykk
sitte trygt på sin tue
ha sitt på det tørre
Artikkelside
stri
3
III
,
stride
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stríða
;
av
stri
(
2
II)
Betydning og bruk
slite
,
kave
(
2
II
, 2)
Eksempel
han stridde og slet alle sine dager
;
ha mye å stri med
;
stri
seg fram mot uværet
streve, kjempe (mot, med)
stri
med gråten
;
strides med døden
;
stri
seg gjennom noe
;
stri
imot noe
–
prøve stå imot
;
stri
mot overmakten
kjempe i krig
Eksempel
stri
for fedrelandet
krangle
,
trette
(
2
II)
strides om småting
;
derom strides de lærde
–
er uenige
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
de stridende parter møttes i rettssalen
stå i motstrid med
Eksempel
det
strir
mot loven, mot sunn fornuft
Faste uttrykk
stri imot
stritte, kjempe imot; prøve stå imot (noe)
stridende personell
som direkte deltar i kamp, stridsdyktig
Artikkelside
småtteri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
småting
,
bagatell
Eksempel
kjøpe noe
småtteri
til barna
;
det som går med til Forsvaret, er ikke
småtteri
Artikkelside
smule
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
mole
Betydning og bruk
liten del av noe som smuldres opp
Eksempel
brød
smule
, kake
smule
;
smuler
er også brød
–
det som synes smått, kan også ha verdi; lite er bedre enn ingenting
liten mengde, grann
Eksempel
her var det ikke snakk om
smuler
–
småting
;
ha en
smule
penger
;
hver smitt og
smule
–
se
smitt
;
være en
smule
misfornøyd
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
småting
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten
ting
(
1
I
, 2)
uviktig
ting
(
1
I
, 1)
;
bagatell
Døme
hefte seg med småting
Artikkelside
pusleri
,
putleri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å sysle med småting eller bagatellar
Artikkelside
meny
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
menu
, opphavleg ‘småting, detalj (i eit måltid)'
;
frå
latin
minutus
‘liten’
Tyding og bruk
liste i serveringsrekkjefølgje over matretter (og vinar) i eit større måltid
Døme
fastsetje menyen
større måltid
Døme
servere ein utsøkt meny
liste over rettene på ein serveringsstad
;
matliste
,
matsetel
Døme
kotelettar står ikkje på menyen i dag
i IT: liste over ting ein har å velje mellom i eit program
Artikkelside
minutiøs
adjektiv
Vis bøying
Uttale
minutsiøˊs
;
minusiøˊs
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
nylatin
;
av
latin
minutiae
‘småting’ av
minuere
‘minske’
Tyding og bruk
omhyggjeleg
;
nøyaktig
(3)
,
detaljert
Døme
ei minutiøs gransking
;
eit minutiøst arbeid
Artikkelside
kram
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kram
;
frå
lågtysk
‘telttak over handelsbu’
Tyding og bruk
billige småvarer
;
lette handelsvarer
skrap
(2)
;
(verdilause) småting
Artikkelside
kvinke
kvinka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kveinka
Tyding og bruk
særleg
om hundar: klynke, bere seg ille
om folk: sutre, klage (for småting)
Artikkelside
yrjemengd
,
yrjemengde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
yrje
(
1
I)
Tyding og bruk
særs stor mengd
Døme
ei yrjemengd av småting
Artikkelside
vipre
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vípr
‘småting’
Tyding og bruk
rart påfunn
Artikkelside
velte
3
III
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
;
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor
;
få til å
velte
(
2
II)
Døme
velte storstein or åkeren
;
grisen velte seg i gjørma
i ordtøke
lita tue kan velte stort lass
–
ein småting kan ha stor verknad
i
overført tyding
velte seg i overflod
;
velte spelet, ei regjering
;
velte ansvaret over på andre
intransitivt:
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Døme
kua, steinane velte
intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd
;
velte
(
2
II
, 2)
Døme
røyken velte fram
;
snøen berre velte ned
Artikkelside
tue
,
tuve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þúfa
Tyding og bruk
liten kuv, rund topp på marka
Døme
bær
tue
;
gras
tue
;
jord
tue
;
hoppe frå
tue
til
tue
i myra
;
lita
tue
kan velte stort lass
–
ein småting kan gjere stor skade
oppbygd, rund haug
Døme
høy
tue
;
maur
tue
;
samle høyet i
tuer
Faste uttrykk
sitje trygt på tuva si
ha sitt på det tørre, vere trygg sjølv
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100