Bokmålsordboka
ubetydelighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ubetydelighet | ubetydeligheten | ubetydeligheter | ubetydelighetene |
hunkjønn | ei/en ubetydelighet | ubetydeligheta |
Betydning og bruk
- ubetydelig person;
- småting, bagatell
Eksempel
- det som gjenstår, er bare ubetydeligheter