Bokmålsordboka
pung
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pung | pungen | punger | pungene |
Opphav
norrønt pungrBetydning og bruk
- pose av skinn, tøy og lignende til å bære med seg småting i, særlig penger
Eksempel
- tobakkspung, haglpung, pengepung
- i overført betydning om pengemidler:
- hudpose rundt testiklene
Faste uttrykk
- gripe dypt i pungenbetale en høy pris
- straffe en på pungenstraffe ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse