Avansert søk

74 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

slede

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sleði

Betydning og bruk

  1. kjøredoning på to meier
    Eksempel
    • kjøre med hest og slede;
    • breislede, langslede, spiss-slede;
    • høyslede, steinslede;
    • hundeslede
  2. del av maskin eller apparat som kan gli eller skyves fram og tilbake

troika

substantiv hankjønn

Opphav

russisk ‘trespann’

Betydning og bruk

  1. russisk vogn eller slede som trekkes av tre hester ved siden av hverandre
  2. (politisk) leder- eller kontrollgruppe på tre personer

drått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dráttr ‘dragning’; beslektet med dra

Betydning og bruk

  1. drag av vind i lufta;
  2. avkastning eller utbytte (1 fra husdyrhold;
    jamfør avdrått
  3. reim (1) som forbinder bogtreet og orenseletøyet til en hest
  4. feste mellom seletøyet til en hest og en slede, plog eller lignende

møkkslede

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slede (1) til å kjøre møkk med

høyslede

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slede til å kjøre høy med

bobsleigh

substantiv hankjønn

Uttale

båbˊslei

Opphav

fra engelsk , av bob ‘kort kjelke’ og sleigh ‘slede’

Betydning og bruk

  1. tung, lav og bred kjelke med rattstyring for to eller flere personer for kjøring i spesialbygde isbaner;
  2. konkurranseidrett der en kjører bobsleigh (1)

dragslede

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slede som en drar med hendene

karm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karmr

Betydning og bruk

  1. ramme rundt åpning
  2. ramme eller lem rundt lasteplan og lignende
    Eksempel
    • en lastebil med høy karm
  3. ryggstø (i slede eller stol)

kane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kani

Betydning og bruk

  1. lett slede
  2. skål med hanker

hundsvott

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

lite sete (til kusk) bak på slede eller vogn

Nynorskordboka 45 oppslagsord

slede

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sleði

Tyding og bruk

  1. køyredoning på to meiar
    Døme
    • breislede;
    • hundeslede;
    • høyslede;
    • langslede;
    • skislede;
    • køyre med hest og slede
  2. del av ein maskin eller eit apparat som kan gli eller skuvast att og fram

gir 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; av gire (3

Tyding og bruk

  1. det å gire (3, vike av, skjere ut
    Døme
    • vere laus på giren el. vere på ein girom båt, slede o a: ha lett for å skjere ut til sides
  2. strøyming i vatn

karmslede

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

slede med sete og ryggstø

karm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karmr

Tyding og bruk

  1. ramme kring opning
  2. ramme eller lem rundt lasteplan eller liknande
    Døme
    • karmen på lastebilen
  3. ryggstø (i slede eller stol)

breislede

substantiv hankjønn

Opphav

av brei

Tyding og bruk

slede med plass til to jamsides;
til skilnad frå spisslede

hundekøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

køyring med trekkhundar og slede eller pulk, ofte som sport

bobsleigh

substantiv hankjønn

Uttale

båbˊslei

Opphav

frå engelsk , av bob ‘stutt kjelke’ og sleigh ‘slede’

Tyding og bruk

  1. tung, låg og brei kjelke med rattstyring for to eller fleire personar for køyring i spesialbygde isbaner;
  2. konkurranseidrett der ein køyrer bobsleigh (1)

hundsvott

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

lite baksete (til kusk) på slede eller vogn

hundeslede

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett slede til hundekøyring

høyslede

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

slede til å køyre høy med