Bokmålsordboka
spann 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et spann | spannet | spann | spannaspannene |
Opphav
fra lavtysk av spannen ‘spenne’ (II)Betydning og bruk
to eller flere trekkdyr spent for vogn, slede eller redskap
Eksempel
- hundespann, tospann, firspann
Faste uttrykk
- gå i spann(om trekkdyr) trekke sammen; (om folk) samarbeide