Bokmålsordboka
ås 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ås | åsen | åser | åsene |
Opphav
norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som ås (1Betydning og bruk
avlangt høydedrag (med skog);
lav fjellrygg
Eksempel
- lave, bølgende åser;
- sola gikk ned bak åsen