Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
123 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

skytevåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

våpen til å skyte med
Artikkelside

anlegg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk Anlage ‘det å legge på’

Betydning og bruk

  1. virksomhet med bygging i større omfang, for eksempel industri- og kraftutbygging og bygging av veier og jernbaner
    Eksempel
    • arbeide på anlegg
  2. noe som er bygd, reist, satt opp med et visst formål
    Eksempel
    • det elektriske anlegget i huset;
    • anlegget for gjenvinning
  3. Eksempel
    • parker og grønne anlegg
  4. det å legge et skytevåpen i stilling;
    støtte som et skytevåpen hviler på
    Eksempel
    • skyte med anlegg
  5. spire, kime til utvikling;
    Eksempel
    • naturlige anlegg;
    • ha medfødte anlegg for noe;
    • ha gode anlegg for språk
Artikkelside

oppsats

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. stor skål eller høy vase med frukt eller blomster brukt til borddekorasjon
  2. stativ med kryddersaker
  3. innretning til å stille inn høydevinkelen for et større skytevåpen med
  4. foreldet: kort artikkel;
    jamfør oppsett
Artikkelside

patologisk

adjektiv

Opphav

av patologi

Betydning og bruk

  1. som gjelder patologi eller patologer
    Eksempel
    • en patologisk undersøkelse;
    • patologisk institutt
  2. som avviker fra det normale;
    Eksempel
    • hans interesse for skytevåpen er nesten patologisk
Artikkelside

paff 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av paff (3

Betydning og bruk

dempet smell (fra skytevåpen, fyrverkeri eller lignende)
Artikkelside

kammer

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin camera ‘lite værelse’, av gresk kamara ‘hvelvet rom’; samme opprinnelse som kamera

Betydning og bruk

  1. lite rom
  2. bygning for visse offentlige institusjoner
  3. del av nasjonalforsamling i visse land
  4. rom for ammunisjon i skytevåpen
    Eksempel
    • legge en patron klar i kammeret
  5. del av organ i kroppen, særlig hjertet
Artikkelside

kaliber

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk calibre og arabisk qalib ‘støpeform’; fra gresk kalapoús

Betydning og bruk

  1. mål for innvendig dimensjon på løp på skytevåpen
  2. i overført betydning: slag (2, type (1, 1)
    Eksempel
    • lærere av hans kaliber fins det ikke mange av;
    • jeg liker folk av ditt kaliber
Artikkelside

diopter

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk dioptra ‘noe som en ser gjennom’

Betydning og bruk

sikteapparat som brukes på skytevåpen og i landmåling
Artikkelside

krutt

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk krut, kortform av bussenkrut ‘børsekrydder’

Betydning og bruk

  1. eksplosivt stoff som blant annet brukes til drivmiddel i skytevåpen
    Eksempel
    • kuler og krutt
  2. i overført betydning: kraft, energi
    Eksempel
    • en kar med krutt i;
    • en sak med mye politisk krutt

Faste uttrykk

  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende
  • ikke spare på kruttet
    ikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler;
    komme med sterke uttalelser
    • han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
  • skyte med løst krutt
    komme med sterke, men uholdbare påstander
Artikkelside

siktemiddel

substantiv intetkjønn

Opphav

av sikte (2

Betydning og bruk

anordning på skytevåpen til å sikte med
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

skytevåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

oppsats

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. stor skål med frukt eller høg vase med blomstrar brukt til borddekorasjon
  2. stativ med kryddersaker
  3. innretning til å stille inn høgdevinkelen for eit større skytevåpen med
  4. forelda: kort artikkel;
Artikkelside

lotøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lo (4

Tyding og bruk

utstyr til å lade skytevåpen med;
Artikkelside

paff 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av paff (3

Tyding og bruk

dempa smell (frå skytevåpen, fyrverkeri eller liknande)
Artikkelside

krut

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk krut, kortform av bussenkrut ‘børsekrydder’

Tyding og bruk

  1. eksplosivt stoff brukt mellom anna til drivmiddel i skytevåpen
    Døme
    • kuler og krut
  2. i overført tyding: kraft, energi
    Døme
    • ein kar med krut i;
    • ei sak med mykje politisk krut

Faste uttrykk

  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen
  • ikkje spare på krutet
    ikkje vere atterhalden med å bruke sterke verkemiddel;
    kome med sterke utsegner
    • han sparte ikkje på krutet da han fortalde kva som hadde skjedd
  • skyte med laust krut
    kome med sterke påstandar som det ikkje er hald i
Artikkelside

kaliber

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk calibre og arabisk qalib ‘støypeform’; frå gresk kalapoús

Tyding og bruk

  1. mål for innvendig dimensjon av løpet på eit skytevåpen
  2. i overført tyding: slag (2, sort, type (1, 1)
    Døme
    • han var ikkje av hans kaliber;
    • det er sjeldan ein kunstnar av det kaliberet kjem hit
Artikkelside

kalibrere

kalibrera

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vi må kalibrere innsatsen etter behovet
  2. kontrollmåle kaliberet på eit skytevåpen
  3. justere eit måleinstrument mot ein normal slik at det måler rett
    Døme
    • kalibrere vekta
  4. justere innstillingane på eit apparat for best mogleg resultat
    Døme
    • vi må kalibrere den nye tv-en før vi tek han i bruk
Artikkelside

korn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt korn

Tyding og bruk

  1. samnemning for næringsrike, dyrka grasarter
    Døme
    • drive med korn og poteter;
    • treskje korn
  2. frukt av kornplante
    Døme
    • korn er ei skalfrukt;
    • moge korn
  3. frukt eller frø som minner om korn (2)
  4. partikkel eller klump som minner om korn (2)
  5. fremste sikte på skytevåpen
    Døme
    • skur og korn;
    • bruke fint korn

Faste uttrykk

  • ta på kornet
    • sikte på
    • karakterisere på ein treffande måte
Artikkelside

løp, laup 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlaup

Tyding og bruk

  1. det å løpe (1)
    Døme
    • veksle mellom gonge og løp
  2. i idrett: tevling der deltakarane skal bevege seg ein viss distanse på kortast mogleg tid
    Døme
    • vinne to av tre løp;
    • fullføre løpet;
    • dei måtte bryte løpet
  3. det å vere i rørsle langs ei bane eller lei
    Døme
    • felebogen spratt i løp opp og ned på strengane
  4. om tid: det å gå;
    jamfør i løpet av
    Døme
    • i åras løp vart rollene bytte om
  5. det å strøyme eller renne
    Døme
    • elva har uhindra løp ned dalen;
    • gje kjenslene fritt løp
  6. røyr, renne, kanal eller liknande som noko kan passere gjennom eller bevege seg langs
    Døme
    • bekken delte seg i fleire løp;
    • ein tunnel med to løp
  7. pipe eller røyr på skytevåpen der prosjektilet blir skote ut
    Døme
    • ei hagle med to løp

Faste uttrykk

  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • i det lange løp
    på lang sikt;
    i lengda
    • fast eigedom er ei god investering i det lange løp
  • køyre sitt eige løp
    gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer eller meiner
  • løpet er køyrt
    det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen)
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
Artikkelside

munnladning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. ladning som blir ført inn i eit skytevåpen frå munninga
  2. skytevåpen med munnladning
Artikkelside
Side 1 av 7