Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

skrukke 2

verb

Betydning og bruk

lage rynker, folder
Eksempel
  • skrukke pannen;
  • skrukke ut en dress
Artikkelside

neverskrukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrukke

Betydning og bruk

liten kurv av never (2), brukt blant annet til å bære fisk og bær i
Artikkelside

krølle 2

verb

Opphav

fra lavtysk krullen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • krølle håret
  2. vokse eller falle i krøller
    Eksempel
    • håret krøller seg så fint i nakken
  3. slå krøll på seg;
    bøye i ring eller bue;
    krype sammen
    Eksempel
    • katten krøllet seg sammen ved ovnen
  4. Eksempel
    • krølle kjolen sin;
    • jakken hadde krøllet seg;
    • krølle sammen et papir
Artikkelside

knurve

verb

Opphav

av knurv

Betydning og bruk

klemme sammen, skrukke, krølle
Artikkelside

snerk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt snerkja ‘snurpe sammen, skrukke’

Betydning og bruk

hinne på (særlig kokt) væske
Eksempel
  • varm melk med snerk på
Artikkelside

rukke 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • rukke skallen
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

skrukke 2

skrukka

verb

Tyding og bruk

lage skrukkar på;
Døme
  • skrukke panna, skallen;
  • skrukke ut ein dress
Artikkelside

skrukke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. brett, skrukk, ujamne på ei flate
  2. tørr, ihopskrokna skapning
  3. lita korg av bork eller bjørkenever
    Døme
    • neverskrukke
Artikkelside

skrukken

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

neverskrukke

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrukke (1

Tyding og bruk

lita korg av never (2), brukt mellom anna til å bere fisk og bær i
Artikkelside

krølle 2

krølla

verb

Opphav

frå lågtysk krullen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • krølle håret
  2. vekse eller falle i krøller
    Døme
    • håret krøllar seg nedetter ryggen
  3. slå krøll på seg;
    bøye i ring eller boge;
    krype saman;
    Døme
    • katten krølla seg saman ved omnen
  4. Døme
    • jakka hadde krølla seg;
    • krølle buksa si;
    • krølle saman eit papir
Artikkelside

krulle 2

krulla

verb

Opphav

jamfør islandsk krulla

Tyding og bruk

  1. gjere bølgjete;
    Døme
    • krulle saman eit papir
  2. bøye i ring eller boge
    Døme
    • grisen krullar rova
  3. lage ein krull (2);
    hope saman

Faste uttrykk

  • krulle seg
    krype saman
    • ho krullar seg saman
Artikkelside

knurve

knurva

verb

Opphav

av knurv

Tyding og bruk

klemme saman, skrukke, krølle
Døme
  • knurve i hop eit papir;
  • knurve kleda
Artikkelside

ujamnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ujamn;
hump(ar), skrukke(r);
Artikkelside

skrykke, skrykkje

skrykka, skrykkja

verb

Opphav

av skrukk

Tyding og bruk

stue i hop;
dra i hop så det lagar seg rukker;
Døme
  • skredet skrykte løa;
  • skrykke på nasen
Artikkelside

rukke 2

rukka

verb

Opphav

av rukke (1

Tyding og bruk

skrukke, lage rukker;
Døme
  • rukke skallen

Faste uttrykk

  • rukke på nasen av
    vise misnøye med (noko)
Artikkelside
Side 1 av 2