Bokmålsordboka
skrukk
substantiv hankjønn
skrukke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skrukk | skrukken | skrukker | skrukkene |
| en skrukke | ||||
| hunkjønn | ei/en skrukke | skrukka | ||
Opphav
beslektet med norrønt skrokkr ‘sammenskrumpet kropp’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- i skrukksammenstuet, krøllete (2)