Bokmålsordboka
skrukk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skrukk | skrukken | skrukker | skrukkene |
Opphav
beslektet med norrønt skrokkr ‘sammenskrumpet kropp’Betydning og bruk
ujevnhet på en flate;
rynke, fold
Eksempel
- ha skrukker i skallen;
- få en skrukk på kjolen
Faste uttrykk
- i skrukksammenstuet, krøllete (2)
- skrukk i skrukkmed mange skrukker
- dressen er skrukk i skrukk etter et par timers bruk