Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

skru 2

verb

Betydning og bruk

dreie skrue eller justere noe ved å snu eller vri på mekanisme
Eksempel
- skru i en skrue;
- skru av et hjul
sette i roterende bevegelse
Eksempel
- skru ballen i mål
tvinge, presse, trykke
Eksempel
- skru utviklingen tilbake;
- skru prisene i været;
- skuta ble skrudd ned av drivisen

Faste uttrykk

skru av
slå av apparat ved å vri eller trykke på bryter eller knott
skru av lyset;
skru av radioen
skru ned
gjøre nivå lavere eller mer dempet
skru ned lyden;
skru ned parafinlampe
skru opp
- gjøre nivå høyere ved å snu eller vri på knott eller lignende
  skru opp volumet;
  skru opp parafinlampa
- få til å stige;
  øke (1)
  skru opp prisene
skru på
slå på ved å vri eller trykke på bryter, knott eller lignende
skru på fjernsynet
skru sammen
sette sammen med skruer

Artikkelside

skru 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skru (

Betydning og bruk

roterende bevegelse

Eksempel

gjøre salto med skru;
en ball med skru i;
et skudd med skru i

Artikkelside

guffe 2

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

styrke, kraft, effekt

Eksempel

trenger du mer guffe, må du velge en kraftigere motor;
spillerne mangler litt guffe

Faste uttrykk

full guffe
full styrke, full kraft
bandet spilte for full guffe;
skru ovnen på full guffe

Artikkelside

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Betydning og bruk

det å være varm (1);
(forholdsvis) høy temperatur
Eksempel
- varmen fra ovnen;
- skru på varmen;
- sol og varme;
- 30 graders varme;
- en blir slapp i varmen;
- holde varmen i kroppen;
- steke noe ved jevn varme;
- vi sitter inne i varmen
oppvarming (1)
Eksempel
- betale for varme
det å være varm (6)
Eksempel
- bli møtt med varme;
- kjærlighet og varme;
- varmen i smilet
ild, bål
Eksempel
- gjøre opp varme;
- kaste noe på varmen;
- la varmen gå ut
i fysikk: energi som skriver seg fra uordnet bevegelse i molekylene eller atomene i en stoffmasse

Faste uttrykk

inn i varmen
inn i et fellesskap
han er forlengst godtatt og tatt inn i varmen;
komme inn i varmen til befolkningen på stedet

Artikkelside

tenne

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Betydning og bruk

få noe til å brenne
Eksempel
- tenne bål;
- tenne en fyrstikk;
- tenne fyr på noe;
- tenne opp i peisen – nøre opp;
- tenne på et hus – sette fyr på
skru på elektrisk lys
Eksempel
- tenne en fyrlykt;
- tenne taklampa
få en sprengladning til å gå av;
om motor: starte
Eksempel
- motoren tente på første forsøk
- i overført betydning: bli opphisset
  da han slo, tente jeg for alvor;
  tenne på, bli tent på noe – bli fyr og flamme

Faste uttrykk

tenne på
- starte brann
  kirka ble forsøkt tent på
- bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
  tenne på muskuløse kropper;
  sjefen tente på ideen

Artikkelside

stenge 2

verb

Opphav

norrønt stengja, av stang

Betydning og bruk

lukke igjen (og låse)
Eksempel
- stenge døra;
- kafeen stenger klokka 20
blokkere, hindre, sperre
Eksempel
- stenge for utsynet;
- kryssere stengte havneinnløpet
fange fisk i steng (1)
Eksempel
- stenge 70 hl sild

Faste uttrykk

stenge av
- skru av (strøm, vann eller lignende)
- skille ut og sperre tilgang
  branntomta er stengt av
stenge inne
sperre inne;
isolere
bli stengt inne i en celle;
flere biler ble stengt inne etter jordraset;
stenge inne følelsene
stenge ned
avslutte virksomhet
hotellet må stenge ned
stenge ute
skape hindringer for
bli stengt ute fra arbeidslivet;
stenge ute konkurrenter

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet;
- slå seg fordervet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke eller lignende;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
- bli slått av en ulykke;
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
sprenge, trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
- forsvare seg
- slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- brått bli åpen
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene;
  viseren slo ut
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet

Artikkelside

skrustikke, skruestikke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

redskap av stål til å skru fast et arbeidsstykke i

Faste uttrykk

som i en skrustikke
helt fast
han holdt henne som i en skruestikke

Artikkelside

sjarm

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk charme; av latin carmen ‘sang, trylleformular’

Betydning og bruk

tiltrekningskraft;

vinnende vesen

Eksempel

han er ikke så pen, men han har en uimotståelig sjarm;
hyttelivet har sin sjarm

Faste uttrykk

skru på sjarmen
anstrenge seg for å gjøre inntrykk

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
- maten står på bordet;
- sette seg på benken;
- ligge på sofaen;
- lese på senga;
- bildet henger på veggen;
- stå på en liste;
- få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
- det er kaffe på kanna;
- ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
- bo på landet;
- være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
- bo på Senja;
- sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
- gå på kino;
- begynne på skolen;
- være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
- stå på beina;
- vaske seg på hendene;
- ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
- gå på ski;
- sette seg på sykkelen;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
- taket på huset;
- bladene på planten;
- butikken på hjørnet;
- enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
- høyden på bygget;
- fargen på veggen;
- størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
- gleden er på min side;
- ta på seg et oppdrag;
- føle noe på seg;
- hilse på noen;
- være kyndig på flere felter;
- holde seg på et høyt nivå;
- du må høre på meg;
- vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
- på slaget fem;
- midt på dagen;
- på sine gamle dager;
- gjøre noe på en time;
- de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
- jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke;
etter (2, 8)
Eksempel
- gang på gang;
- tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
- på egen bekostning;
- be noen på middag;
- være på flukt;
- klare seg på et vis;
- spille på et instrument;
- ta fisk på garn;
- kjøre på høygir;
- kreve husleie på forskudd;
- lese bøker på engelsk;
- spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
- god på smak;
- på godt og vondt;
- er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
- gå på bensin;
- konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
- en fisk på 2 kg;
- en regning på 100 kr;
- en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
- det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
- løfte på hatten;
- gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
mot
Eksempel
- rope på noen;
- se på tv;
- de titter på hverandre
brukt som verbalpartikkel
Eksempel
- drive på med noe;
- det fryser på;
- det stod ikke lenge på;
- det tok hardt på;
- skru på lyset;
- slå på radioen;
- kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
- kle på seg;
- ha på seg varme klær;
- la vente på seg;
- hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
- lyset er på;
- tv-en står på

Faste uttrykk

ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien;
tidligere, før
beregne noe på forhånd;
det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote;
hjelpe noen på fote;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av;
forkortet pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på langs;
på langs og på tvers
på skjeve
- på skrå;
  på skakke
  stolpene står på skjeve
- på uheldig og uønsket måte
  alt går på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
dette går rett på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen;
hun var tidlig på’n 17. mai

Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

skru 2, skrue 2

skrua

verb

Opphav

av skrue (

Tyding og bruk

dreie eller snu ein skrue (1, 1) eller justere noko ved å snu eller vri på mekanisme
Døme
- skru av ei hengsle;
- skru i ein skrue
setje i roterande rørsle
Døme
- skru ballen i mål
presse, trykkje, tvinge
Døme
- skuta vart skrudd ned av drivisen;
- skru prisane i vêret;
- skru utviklinga attende

Faste uttrykk

skru av
slå av ved å vri eller trykkje på brytar eller knott
skru av radioen
skru ned
gjera nivå mindre eller lågare
skru ned ei parafinlampe
skru opp
- gjere nivå høgare ved å snu eller vri på knott eller liknande
  skru opp volumet;
  skru opp ei parafinlampe
- få til å stige
  skru opp prisane
skru på
slå på ved å vri eller trykkje på brytar, knott eller liknande
skru på fjernsynet
skru saman
setje saman med skruar

Artikkelside

skru 1, skruv 2

substantiv hankjønn

Opphav

av skru (

Tyding og bruk

roterande rørsle

Døme

gjere salto med skru;
ein ball med skru i;
eit skot med skru i

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

slå på

Tyding og bruk

setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;

skru på;

Sjå: slå

Døme

slå på lyset;
ho slo på pc-en

Artikkelside

slå av

Tyding og bruk

Sjå: slå

stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru av
Døme
- slå av lyset;
- ho har slått av radioen;
- han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
Døme
- slå av ein prat;
- ho slo ofte av ein spøk

Artikkelside

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Tyding og bruk

det å vere varm (1);
(heller) høg temperatur;
verme (1, 1)
Døme
- varme frå omnen;
- skru på varmen i eit rom;
- våren er her med sol og varme;
- halde varmen i kroppen;
- steikje med jamn varme
oppvarming (1)
Døme
- betale for varme
det å vere varm (6)
Døme
- bli møtt med varme;
- varmen i smilet
eld, bål
Døme
- gjere opp varme;
- kaste noko på varmen;
- la varmen gå ut;
- varmen er laus!
i fysikk: energi som skriv seg frå uordna rørsler i molekyla eller atoma i ein stoffmasse

Faste uttrykk

inn i varmen
inn i eit fellesskap
bli teken inn i varmen i lokalmiljøet;
ho er komen inn i varmen på landslaget

Artikkelside

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda, jamfør norrønt tendra og, gammaldansk tændæ; samanheng med tandre ( og tunder

Tyding og bruk

få (noko) til å brenne;
kveikje, tendre (1
Døme
- tenne bål;
- tenne ei fyrstikk;
- tenne opp i, på peisen;
- tenne på eit hus
skru på (elektrisk) lys
Døme
- tenne ei fyrlykt;
- tenne taklampa
få (ein sprengladning) til å gå av
om eksplosjonsmotor: starte
fate eld, fengje
Døme
- det tende i flishaugen
gjere oppglødd, inspirere
Døme
- ei bok som tenner – vekkjer levande interesse;
- talaren tende tilhøyrarane
- få til å loge opp;
  vekkje til live
  tenne ei von
- bli oppglødd
  tenne på ein idé;
  tenne erotisk

Artikkelside

stengje, stenge 2

stengja, stenga

verb

Opphav

norrønt stengja; av stong

Tyding og bruk

late att (og låse)
Døme
- stengje døra;
- kafeen stenger kl. 20
hindre, sperre, blokkere
Døme
- stengje for utsynet;
- krigsskip stengde fjordmunningen
fange fisk i steng (1)
Døme
- stengje 70 hl sild

Faste uttrykk

stengje av
- skru av (straum, vatn eller liknande)
- skilje ut og sperre tilgang
  stengje av eit område
stengje inne
sperre inne;
isolere
stengje inne katten;
bli stengd inne i arresten
stengje ned
avslutte verksemd
stengje ned produksjonen
stengje ute
lage hindringar for
stengje ute konkurrentar

Artikkelside

skruestikke, skrustikke

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

reiskap av stål til å skru fast eit arbeidsstykke i

Faste uttrykk

som i ei skruestikke
heilt fast
ho satt fast som i ei skruestikke

Artikkelside

sjarm

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk charme; av latin carmen ‘song, trylleformular’

Tyding og bruk

tiltrekkingskraft;

vinnande lag

Døme

ha sjarm og godtekke;
heimelivet har sin sjarm

Faste uttrykk

skru på sjarmen
leggje vinn på å gjere inntrykk

Artikkelside

Side 1 av 4

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

skru 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skru 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

guffe 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

varme 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tenne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stenge 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skrustikke, skruestikke

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

sjarm

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

på

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

skru 2

skru 1

guffe 2

varme 1

stenge 2

slå 2

skru 2, skrue 2

skru 1, skruv 2

slå 2

varme 1

tenne 1