Nynorskordboka
korketrekkjar, korketrekkar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein korketrekkar | korketrekkaren | korketrekkarar | korketrekkarane |
| ein korketrekkjar | korketrekkjaren | korketrekkjarar | korketrekkjarane |
Tyding og bruk
- (spiralforma) reiskap til å trekkje opp flaskekorkar med
- veg eller bane som går i spiral
Døme
- køyre ned korketrekkjaren