Bokmålsordboka
skrutrekker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skrutrekker | skrutrekkeren | skrutrekkere | skrutrekkerne |
Betydning og bruk
redskap av jern eller stål til å feste eller løsne skruer med (som passer inn i sporet i et skruehode)