Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

skrot

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘snitt, avskåret stykke’, av schroten ‘skjære av, i stykker’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skrot og skrap;
    • gammelt skrot
  2. brukt som adjektiv: skitt, ille
    Eksempel
    • det var skrot!

skrote

verb

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

  1. lage om til skrot;
    hogge opp
    Eksempel
    • skrote en bil
  2. slutte å la gjelde
    Eksempel
    • skrote satsingen;
    • staten skroter refusjonsordningen

kvitte seg med

Betydning og bruk

skille seg av med, gi fra seg;
Se: kvitte
Eksempel
  • vi kvitter oss med gammelt skrot;
  • han har kvittet seg med aksjene

skrap

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skrap

Betydning og bruk

  1. skjærende lyd av to flater som gnager mot hverandre;
    skrapende lyd
  2. samling av ubrukelige ting;
    rask, skrot
    Eksempel
    • den billige sykkelen var bare skrap

røkkel

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som rukkel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bare kast røkkelet
  2. i bestemt form: resten, hopen, (de) andre
    Eksempel
    • de ble utfordret av røkkelet;
    • dette er skillet mellom oss og røkkelet

Faste uttrykk

  • hele røkkelet/røkla
    alt eller alle sammen
    • de tok med hele røkkelet da de flyttet;
    • hun spilte fletta av hele røkla
  • mot røkla
    mot alle andre
    • nå er det oss mot røkla

rusk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ruske

Betydning og bruk

  1. avfall, skrap, skrot;
    Eksempel
    • papiravfall og annet rusk
  2. støvkorn eller annen liten partikkel
    Eksempel
    • rusk i forgasseren;
    • jeg fikk et rusk i øyet

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • fjerne rusk og rask fra gatene

kvitte

verb

Opphav

norrønt kvitta; av kvitt (2

Faste uttrykk

  • kvitte seg med
    skille seg av med, gi fra seg
    • vi kvitter oss med gammelt skrot;
    • han har kvittet seg med aksjene

utøy 2

substantiv intetkjønn

Opphav

etter lavtysk av u- (2) og; trolig tøy (2 med foreldet betydning ‘skrot’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på lopper, lus, veggedyr og lignende

sarv

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med sørpe (1

Betydning og bruk

avfall, skrap, skrot;
svineri
Eksempel
  • ei rønne fylt med rot og sarv

uvesen

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. noe forkastelig eller nedbrytende
    Eksempel
    • uvesenet med å kaste søppel og skrot i naturen;
    • få bukt med uvesenet
  2. Eksempel
    • skolebarna holdt et uvesen av en annen verden

Nynorskordboka 18 oppslagsord

skrot

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘avskore stykke’, av schroten ‘skjere av, sund’

Tyding og bruk

  1. verdilaus ting;
    Døme
    • det var berre skrot alt i hop;
    • gammalt skrot
  2. brukt som adjektiv: leitt, synd
    Døme
    • det var skrot!

skrote

skrota

verb

Tyding og bruk

  1. lage om til skrot;
    hogge opp
    Døme
    • skrote ein bil
  2. slutte å la gjelde
    Døme
    • skrote ei lov;
    • Stortinget skrota reforma

røkl

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som rukl

Tyding og bruk

  1. skrap (2), skrot;
    Døme
    • berre kast røkla
  2. i bunden form: resten, hopen, (dei) andre
    Døme
    • dette skil oss frå røkla

Faste uttrykk

  • heile røkla
    alt eller alle saman
    • han inviterte heile røkla heim;
    • bli kvitt heile røkla
  • mot røkla
    mot alle andre
    • no er det meg mot røkla

skraphaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dyngje eller haug med skrap eller skrot

Faste uttrykk

  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • kaste på skraphaugen
    kassere eller vrake

rusk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ruske

Tyding og bruk

  1. avfall, skrap, skrot;
    Døme
    • sjokoladepapir og anna rusk
  2. støvkorn eller annan liten partikkel
    Døme
    • få rusk i forgassaren;
    • eg fekk eit rusk i auget

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen

verdilaus, verdlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan økonomisk verdi (1)
    Døme
    • verdilaust skrot
  2. utan innhald;
    til inga nytte
    Døme
    • verdilause opplysningar;
    • ein verdilaus avtale;
    • ei verdilaus oppfinning;
    • kjenne seg verdilaus

tyras

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tøy (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dette er berre noko tyras
  2. Døme
    • jage bort tyraset

pulterkammer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk pultern ‘filler’

Tyding og bruk

loft der ein har mykje skrot;

botnskrap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

uvesen

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

Døme
  • uvesenet med å leggje att skrot i naturen;
  • få bukt med uvesenet