Artikkelside

Bokmålsordboka

kvitte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kvittekvitterkvittahar kvittakvitt!
kvittethar kvittet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
kvitta + substantivkvitta + substantivden/det kvitta + substantivkvitta + substantivkvittende
kvittet + substantivkvittet + substantivden/det kvittede + substantivkvittede + substantiv
den/det kvittete + substantivkvittete + substantiv

Opphav

norrønt kvitta; av kvitt (2

Faste uttrykk

  • kvitte seg med noe
    skille seg av med, gi fra seg
    • vi kvitter oss med gammelt skrot;
    • han har kvittet seg med aksjene