Bokmålsordboka
røkkel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et røkkel | røkkelet | røkkelrøkler | røklarøklene |
Opphav
samme opprinnelse som rukkelBetydning og bruk
Faste uttrykk
- hele røkkelet/røklaalt eller alle sammen
- de tok med hele røkkelet da de flyttet;
- hun spilte fletta av hele røkla
- mot røklamot alle andre
- nå er det oss mot røkla