Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

skjønner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forstår seg godt på noe, kjenner
Eksempel
  • kunstskjønner, vinskjønner
Artikkelside

skjønne

verb

Opphav

norrønt skynja; av skjønn (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ikke skjønne et ord;
    • dette er vanskelig, skjønner du;
    • skjønne at noe er på ferde;
    • skjønne seg på biler

Faste uttrykk

  • skjønne på
    sette tilbørlig pris på, påskjønne
  • skjønne på
    gjøre seg opp en mening om (noe)
Artikkelside

noksagt

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘det er sagt nok (resten skjønner en selv)'

Betydning og bruk

dumrian, tosk, sinke
Eksempel
  • han følte seg som en noksagt blant alle spesialistene
Artikkelside

mene, meine

verb

Opphav

norrønt meina; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha i tankene;
    tenke på;
    sikte til
    Eksempel
    • det mener du ikke!
    • si det en mener;
    • jeg skjønner ikke hva du mener
  2. ha til hensikt
    Eksempel
    • hun mente ikke å gjøre noe galt;
    • det var ikke så galt ment som det var sagt;
    • mene alvor;
    • han mente det godt
  3. tro, synes
    Eksempel
    • jeg mener at jeg så det i avisen i går;
    • han visste ikke hva han skulle mene om den saken
  4. brukt for å framheve noe som et faktum
    Eksempel
    • ja, det skulle jeg mene!

Faste uttrykk

  • mene på
    ha til hensikt
    • hun var ment på å reise
Artikkelside

bær 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ber

Betydning og bruk

  1. liten, saftig frukt av forskjellige planter, for eksempel blåbær, jordbær og molte
    Eksempel
    • plukke bær i skogen;
    • safte bærene fra hagen
  2. i botanikk: saftig frukt (2) som ikke åpner seg når den blir moden, og som i regelen inneholder mange frø

Faste uttrykk

  • ikke skjønne bæret
    ikke forstå noe som helst
    • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
    • dette skjønner jeg ikke bæret av
Artikkelside

ikke skjønne bæret

Betydning og bruk

ikke forstå noe som helst;
Se: bær
Eksempel
  • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
  • dette skjønner jeg ikke bæret av
Artikkelside

ikke en døyt

Betydning og bruk

ikke det minste;
ikke det grann;
Se: døyt
Eksempel
  • jeg skjønner ikke en døyt av dette
Artikkelside

ynder

substantiv hankjønn

Opphav

av ynde (2

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjonen av: person som setter pris på noe, skjønner;
    jamfør velynder
    Eksempel
    • være en ynder av malerkunst
Artikkelside

døyt

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk duit ‘liten koppermynt’

Faste uttrykk

  • ikke døyten
    ikke det minste;
    ikke det grann
    • hun bryr seg ikke døyten om hva de andre mener
  • ikke en døyt
    ikke det minste;
    ikke det grann
    • jeg skjønner ikke en døyt av dette
Artikkelside

blåruss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. avgangselev med studiespesialisering innenfor bedriftsøkonomi eller handels- og kontorfag;
    russ (2 med blå lue eller russedress;
    til forskjell fra rødruss
  2. nedsettende: ensidig, selvsikker person med næringslivsutdanning og liten fagkompetanse i feltet han eller hun er ansatt i
    Eksempel
    • pengefikserte blåruss som bare skjønner seg på penger og ikke på fag
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

skjøne, skjønne

skjøna, skjønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skynja; av skjøn

Tyding og bruk

  1. ha skjøn, greie på;
    Døme
    • skjøne samanhengen;
    • ikkje skjøne eit ord;
    • skjøne at noko er gale;
    • dette går ikkje, skjønar du;
    • skjøne seg på noko;
    • skjøne på nokon for innsatsen – gje ei påskjøning, høveleg løn
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • skjøne på
    gjere seg opp ei meining om (noko)
Artikkelside