Bokmålsordboka
døyt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en døyt | døyten | døyter | døytene |
Opphav
av nederlandsk duit ‘liten koppermynt’Faste uttrykk
- ikke døytenikke det minste;
ikke det grann- hun bryr seg ikke døyten om hva de andre mener
- ikke en døytikke det minste;
ikke det grann- jeg skjønner ikke en døyt av dette