Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1619 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
skilnad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skilnaðr
‘atskillelse’
Betydning og bruk
forskjell
,
ulikhet
Artikkelside
Nynorskordboka
1618
oppslagsord
skilnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skilnaðr
‘åtskiljing’
Tyding og bruk
det at ein ting er annleis enn ein annan
;
forskjell
(1)
;
ulikskap
(1)
;
differanse
Døme
det er liten skilnad på dei to tilboda
;
ikkje sjå skilnad på rett og rangt
;
skilnaden mellom dei to summane er liten
det å skilje
;
avskil
(1)
grense
(
1
I)
Faste uttrykk
gjere skilnad på
handsame ulikt og urettvist
han gjorde skilnad på folk
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
Artikkelside
apokryf
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
apokryˊf
Opphav
av
gresk
apo-
‘av’ og
kryptein
‘skjule’
Tyding og bruk
i teologi: som ikkje høyrer med til
kanon
(
1
I
, 2)
;
uekte
;
til skilnad frå
kanonisk
Døme
dei apokryfe skriftene
om utsegn og historier:
uekte
,
tvilsam
Døme
ei apokryf historie om ein egyptisk farao
Artikkelside
terrengløp
,
terrenglaup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
løp
(2)
i vekslande terreng
;
til skilnad frå
gateløp
(1)
og
baneløp
Artikkelside
terrorisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
bruk av vald mot sivile for å skape frykt og for å fremje eit (politisk) mål
Døme
det er skilnad på terrorisme og legitim frigjeringskamp mot okkupasjonsmakter
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
særbuar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person i eit parforhold som bur for seg sjølv
;
til skilnad frå
sambuar
(1)
Døme
vi er særbuarar, men besøker kvarandre ofte
Artikkelside
animalsk
adjektiv
Vis bøying
Uttale
animaˊlsk
Opphav
av
animal
og
-sk
Tyding og bruk
som høyrer til dyreriket
;
dyrisk
;
til skilnad frå
mineralsk
og
vegetabilsk
Døme
animalsk føde
;
animalsk vev
;
animalsk feitt
Artikkelside
mannleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mannligr
Tyding og bruk
som gjeld menn, som er
mann
(1)
;
jamfør
kvinneleg
Døme
mannleg
avkom
;
mannleg
lærar
;
mannleg
anatomi
Faste uttrykk
mannleg rim
einstava rim
;
til skilnad frå
kvinneleg rim
mannleg utgang
trykktung sluttstaving i ei verselinje
;
til skilnad frå
kvinneleg utgang
Artikkelside
vrang
,
rang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
rangr
Tyding og bruk
med innsida ut
;
vrengd
Døme
eine sokken er vrang
brukt som
adverb
:
ta jakka vrangt på seg
om
maske
(
2
II)
: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida
;
til skilnad frå
rett
(
3
III
, 4)
Døme
eit mønster med rette og vrange masker
brukt som
adverb
:
strikke rett og vrangt
brukt som
substantiv
:
strikke to rette og to vrange
som ikkje er
rett
(
3
III
, 2)
(i ein viss situasjon)
;
feil, galen
;
urettvis, falsk
Døme
ta vrang frakk i garderoben
;
felle vrange dommar
;
ei vrang underskrift
;
sjå skilnaden på rett og vrangt
brukt som
adverb
:
svelgje vrangt
som valdar bry
;
vanskeleg
(1)
,
ugrei
(1)
,
innfløkt
Døme
kvistete og vrang ved
;
dette er vrangt å lære
;
det var vrange og vonde tider
brukt som
adverb
:
han stod så vrangt til
som er tverr og stri
;
vanskeleg
(2)
,
umedgjerleg
,
vrien
(2)
Døme
ein vrang hotellgjest
;
guten var vrang og vanskeleg
;
hestane vart vrange og nekta å gå
Faste uttrykk
slå seg vrang
gjere seg vanskeleg
;
bli trassig og sta
ein gjest på utestaden slo seg vrang
slutte å verke som normalt
motoren slo seg vrang
;
ryggen har slått seg vrang
Artikkelside
seig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
seigr
;
samanheng
med
sige
Tyding og bruk
tjukk og kleimen
;
tjuktflytande
;
slimete
,
viskøs
Døme
seig som sirup
;
slimet var seigt
som kan bøyast og strekkjast utan å breste
;
mjuk og sterk
;
til skilnad frå
møyr
(1)
,
sprø
(1)
Døme
biffen er seig
;
ein seig vidjekvist
;
seige rundstykke
som er vanskeleg og tek lang tid å gjere
;
dryg
(1)
Døme
eit seigt arbeid
;
den siste brekka er seig
(sterk og) uthaldande
Døme
ein seig kar
;
ho er seig og held ut lenge
sein
(1)
,
treg
(1)
Døme
vere seig i vendinga
Faste uttrykk
vere eit seigt, gammalt skinn
vere særs uthaldande
;
vere ein som aldri gjev opp
Artikkelside
1
2
3
…
162
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
162
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100