Avansert søk

1526 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

skilnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skilnaðr ‘atskillelse’

Betydning og bruk

Nynorskordboka 1525 oppslagsord

skilnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skilnaðr ‘åtskiljing’

Tyding og bruk

  1. det at ein ting er annleis enn ein annan;
    Døme
    • det er liten skilnad på dei to tilboda;
    • ikkje sjå skilnad på rett og rangt;
    • skilnaden mellom dei to summane er liten
  2. det å skilje;

Faste uttrykk

  • gjere skilnad på
    handsame ulikt og urettvist
    • han gjorde skilnad på folk
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. Døme
    • sjå vegane etter kyrne i åkeren
  4. lage eller rydde opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  5. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  6. Døme
    • ha lang veg heim;
    • sjå nokon på lang veg
  7. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  8. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  9. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte;
    i ord som kledeveg og matveg
  10. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    • av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    • utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    • på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringte
    • i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    • brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

tekst 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr m eller texti m; frå latin ‘vev’

Tyding og bruk

  1. (skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
    Døme
    • filmtekst;
    • lovtekst;
    • teksta er uleseleg;
    • teksta til eit bilete
  2. del, utsnitt av tekst (1, 1)
    Døme
    • kommentere ei tekst til eksamen;
    • gå vidare i teksta;
    • halde seg til, gå ut over tekstadet som gjeld emnet
  3. utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksta i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksta
  4. skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
    Døme
    • grunntekst;
    • originaltekst;
    • ei gresk tekst med omsetjing
  5. skriftleg framstilling som utgjer det originale eller eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar og liknande)
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete
  6. redaksjonelt stoff i avis;
    jamfør tekstreklame
  7. ord til ein melodi
    Døme
    • operettetekst;
    • visetekst;
    • popmelodi med norsk tekst
  8. i typografi: stor skriftgrad;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide

sjølvlyd, sjølvljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

til skilnad frå medlyd

senior 2

adjektiv

Opphav

frå latin, komparativ av senex ‘gammal’

Tyding og bruk

  1. brukt etter eit etternamn: den eldre;
    som er faren;
    forkorta sen. eller sr.;
    til skilnad frå junior (2
    Døme
    • Jens Hansen senior
  2. som er meir erfaren eller har høgare stilling eller rang
    Døme
    • senior innkjøpssjef

senior 1

substantiv hankjønn

Opphav

av senior (2

Tyding og bruk

  1. (klasse for) idrettsutøvar over ein viss alder (som regel 18 eller 20 år);
    til skilnad frå junior (1, 1)
    Døme
    • ho blir senior neste år;
    • han stiller i senior
  2. i ubunden form eintal: eldstemann innanfor ein viss krins;
    den eldste av to mannlege familiemedlemer;
    far i huset;
    til skilnad frå junior (1, 2)
    Døme
    • ta ein prat med senior i familien
  3. eldre person;
    Døme
    • seniorane er ein viktig ressurs i arbeidslivet

selskapsdans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning på visse moderne pardansar brukte i selskap;
til skilnad frå folkedans og gammaldans (1)
Døme
  • moderne vals, quickstep, foxtrot, tango, rumba, samba og swing er selskapsdansar

sekundærkommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for fylkeskommune;
til skilnad frå primærkommune

prinsipprogram, prinsipp-program

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

program (5) som slår fast prinsippa som eit politisk parti, ein organisasjon eller liknande skal arbeide etter;
til skilnad frå arbeidsprogram

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut